Paul van Dyk

Trance-albumet har sjelden inneholdt annet enn et pat hits toppet med fyllstoff. Dette er unntaket.

Flott er det da at stadig flere lager og oppdager trance som ikke nødvendigvis tyr til alle sjangerens klisjeer i løpet av tre minutter. De siste par årene har det nemlig vokst fram en undergrunnsscene som produserer kvalitetstrance, gjerne omtalt som deep trance eller break-trance.

Trance-musikkens store sønn, Paul van Dyk, har beina plantet i begge ender av sjangerens spektrum. Han står like mye for den massivt populistiske og kommersielle retningen innen trance (som en av verdens største trance-DJs), som for den mer smakfulle underavdelingen deep trance (som artist).

Sånn sett er «Out There And Back» en riktig lekkerbisken - bygd opp som et DJ-sett, hvor en rolig intro følges opp av en mektig oppbygning, etterfulgt av lekre «breakdowns» og et mer chill-out-vennlig parti. Det er massivt suggererende lytting, noe som ikke minst skyldes en utrolig produksjon.