Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Paul Westerberg

Ikke på høyde med hans tidligere bedrifter.

CD: Paul Westerberg var sjef i The Replacements til han oppløste kred-bandet i 1991, men solokarrieren har ikke bare vært enkel. Det er blitt en del nedturer, ikke minst i forhold til plateselskaper, til tross for at han har levert svært gode plater. De siste åra har han spilt dem inn - og spilt alle instrumenter selv - i sitt studio i Minneapolis. «Suicaine Gratification» (1999) og «Stereo/Mono» (2002) er Westerberg på sitt beste, det siste er et dobbeltalbum med en neddempet plate («Stereo») og en rein rock'n'roll-plate («Mono»). «Folker» ligger nærmest «Mono» i formen, men låtene er mer anonyme. Låtskriveren Westerberg glimter til, og her er flere personlige låter, men noe går tapt underveis. Den skranglete garasjerocken gir ikke rom for nyansene og følelsesregisteret vi er vant til fra den kanten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media