Paus, Olé!

Når Ole Paus er i slag - og det er han energisk og lynraskt på Scene West akkurat nå - da går det slag i slag.

Susende svingslag suser over vårt styrtrike fedreland («Mitt lille land»), sviende piskeslag treffer når du venter det minst, snappe rapp over klåfingrete tabloider og politikere («Livet gjør seg best på tv»). Om Ole Paus slår til, bare hør hans portrett av den innpåslitne som ser sitt snitt i «Jeg er en klyper», så sparker han sjelden. Til det er han altfor meget perfid perfeksjonist.

Gavepakke

«Trippel-Kristins kjendisbryllup» blir for eksempel en overdådig gavepakke fra Se & Hør til Ole Paus som han selvfølgelig bare må dele med oss.

Nå er det ikke bare rikssynser Paus med sine rikssarkasmer som har ordet i sin makt på scenen. Heldigvis bruker han vel så meget energi på å leke, fabulere seg fram til en helt herlig sammenlikning mellom Ali fra Snyterland og Johnny fra Stovner. Han er nyfrelst latino og nekter seg slett ikke et forsinket kjærlighetsbrev fra Havanna til avdøde Evert Taube.

Lynraske vekslinger

Dette nye showet i Nissa Nybergets regi er bygd opp på lynraske vekslinger. Dagsakutelle kommentarer avløses av hest sårbare, lyriske innslag. De er ofte farlige de og, farlig nær den helt pompøse selvmedlidenhet. Livet og døden og virkeligheten og englene og kjærligheten frister selvfølgelig en følsom og ordrik artist som Paus. Men noen, helst instruktøren, burde minnet ham om klokskapen i ordtaket «Kill your darlings».

Ole Paus i praktslag er omgitt av et strålende orkester det virkelig swinger av. Kapellmester Sven Ohrvik ved flygelet er smilende tett på alle Paus' innfall og utfall. Som helhet er dette en varm og herlig høstfest på Scene West.

<B>LATINO-OLE:</B> Ole Paus er lekent til stede på Scene West Victoria, der han boltrer seg med inspirasjon fra Cuba til Orderud gård.