RELIGIØS SAFARI: President Donald Trump ved jødenes helligste sted, klagemuren, mandag. I dag møter han paven. Foto: Reuters /NTB / Scanpix 
RELIGIØS SAFARI: President Donald Trump ved jødenes helligste sted, klagemuren, mandag. I dag møter han paven. Foto: Reuters /NTB / Scanpix Vis mer

Paven møter skrytepaven

Det er to verdener som møtes når Donald Trump møter pave Frans i dag. Den åndelige. Og den ikke fullt så åndelige.

Kommentar

Den ene har tatt navnet Frans, etter Frans av Assisi, munken som viet sitt liv til å ta seg av de spedalske og fattige, og etter tradisjonen kledde seg så fattig som han kunne. Den andre har utmerket seg med å prale og skryte av sin rikdom, og ofte lyve om den, for å prøve og gjøre seg rikere enn han faktisk er. Hvis man legger kristen etikk til grunn er han nesten gjennomført ukristelig i sin adferd, og av de syv dødssyndene - hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri og vrede, er det trolig bare latskap han ikke er henfallen til. Ifølge katolsk tradisjon fører henfallenhet til de syv dødssyndene til åndelig død, brudd med gud, og fortapelse. Ingen ting av dette bør glede en pave.

Utgangspunktet er ikke det beste foran dagens møte, i morgentimene i Vatikanet, med den åndelige lederen for nesten 1, 3 milliarder katolikker, og den sekulære lederen av det man kan kalle bildet av kapitalismens mest vulgære uttrykk. De to har allerede vært i tottene på hverandre verbalt. I februar i fjor, da de færreste ennå trodde at en mann som Donald Trump kunne bli USAs president, sa pave Frans dette:

- En person som bare tenker på å bygge murer - hvor enn de måtte være - og ikke bygge broer, er ikke en kristen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pavens tirade refererte til Trumps forslag om å bygge en fysisk mur mot Mexico, for å holde latin-amerikanerne ute fra USA, fordi mexicanerne ifølge Trump:

- De tar med seg narkotika. De tar med seg kriminalitet. De er voldtektsmenn. Og noen, vil jeg tro, er gode mennesker.

I den grad Trump tenkte på paven, så tok han i dette tilfellet ikke høyde for at paven selv er latin-amerikaner, og dermed - i prinsippet - en det er viktig å holde utenfor muren.

Trump svarte uansett på pavens kritikk med å en litt snurt kommentar. Han sa:

- Ingen leder, særlig ikke en religiøs leder, burde ha rett til å stille spørsmålstegn ved en annen manns tro.

Til det kan man si, at troende imellom, så må paven være på trygg grunn. Det er en paves eksplisitte oppgave å rettlede i trosspørsmål. Historisk er det også pavens oppgave nettopp å stille spørsmålstegn ved andre menns tro. Heller ikke i religionshistorie står altså USAs 45. president til troende.

Paven er også en sterk motstander av Donald Trump som fornekter av menneskeskapte klimaendringer. Han har oppfordret Trump til å tro på vitenskapen.

Men tross alle motsetningene er det to ledere som begge vil komme godt ut av dagens møte som møtes. Pave Frans fordi seks av ti amerikanske hvite katolikker stemte på Trump ved valget i USA, og det gjør det ikke hensiktsmessig for paven å ha Trump som fiende. Trump fordi bare hver fjerde latin-amerikanske velger i USA stemte på ham, og fordi et vellykket møte med paven kan hjelpe på den statistikken.

Trolig vil de to unngå temaene der de er diamentralt uenige, som flyktningpolitikk og klimapolitikk. I stedet kan de snakke om temaet Trump er i ferd med å gjøre til sin humanitære flaggsak, menneskehandel. Det er særlig Trumps datter Ivanka som har bidratt til å fremme denne saken. Hun er med på Trumps første utenlandstur, som besøket hos paven i Roma er en del av. Det er kona Melania, datteren Ivanka, og hennes mann Jared Kushner, som også er Trumps seniorrådgiver i Det hvite hus, som er fremst i Trump-delegasjonen.

Hvis det er en trøst for paven, kan man i det minste si at Trump tar familien på alvor. Selv om det kanskje vil trekke litt ned at det har vært tre av dem.