PROBLEMFYLT: Pave Benedict XVI har fått merke hvor problematisk det kan være med penger. Her står han sammen med kardinal Tarcisio Bertone, en mann som har vært sentral i den siste tidens Vatikan-skandaler. Foto: AFP/ DANIEL DAL ZENNARO
PROBLEMFYLT: Pave Benedict XVI har fått merke hvor problematisk det kan være med penger. Her står han sammen med kardinal Tarcisio Bertone, en mann som har vært sentral i den siste tidens Vatikan-skandaler. Foto: AFP/ DANIEL DAL ZENNAROVis mer

Pavens penger

Vatikanets bank sliter med å renvaske seg selv.

«Vi stoler lite på religiøse», meldte Vårt Land i forrige uke. Det var ikke avisas egen tillit som var rokket. En internasjonal undersøkelse om korrupsjon viser at en del nordmenn mener religiøse institusjoner er blant de mest korrupte i samfunnet. De som blir intervjuet i saken kan nesten ikke tro hva de hører: «Det er jo veldig rart om noen skulle mene at de religiøse faktisk var de mest korrupte», som en av de siterte i saken formulerer det.

En av de religiøse institusjonene som har jobbet aller best med å bevise at det er slik, er det myteomspunne «Instituttet for religiøse gjerninger», mer kjent som Vatikanets bank. Finansinstitusjonen har hovedsete innenfor Vatikanstatens murer, men har drevet med så mye ugudelig virksomhet siden oppstarten i 1942 at selv den mest kreative sekulære hvitsnippforbryter vil rødme i ærbødig beundring.

Banken har vært drevet i et slags lovløst vakuum, og har vært et nyttig instrument for å tjene flere penger enn man kan håpe på å få inn gjennom kollekten. Vatikanbanken beskyldes for hvitvasking av mafiapenger, og den har fungert som verktøy for bestikkelser av korrupte politikere og selskaper. Ifølge enkelte beskrivelser har banken i praksis vært et av de viktigste sentrene for økonomisk kriminalitet i Italia etter krigen. Alt har vært gjort av hensyn til et større og tilsynelatende viktigere gode: Kirkens innflytelse her i verden. Skal man tro dissidenter innad, har banken tråkket over alle grenser. «Jeg har sett saker i Vatikanet som skremmer meg», sa mannen som inntil nylig var sjef for Vatikanbanken. Offisielt mistet han jobben i juni fordi han var for lite til stede. Uoffisielt mistet han den fordi han var for effektiv i arbeidet med å røske opp i Vatikanbankens dårlige vaner. Eks-banksjefen selv har antydet at Vatikanets utenriksminister, den mektige kardinalen Tarcisio Bertone, er blant dem som har jobbet for å forhindre arbeidet med å reformere den økonomiske virksomheten.

I går møttes Europarådets eksperter på hvitvasking av penger for å vurdere om oppryddingstiltak som er satt i gang den siste tida er nok til at Vatikanets egen bank kan regnes som redelig. Rapporten offentliggjøres om en måned, etter at eventuelle klager er behandlet. Evalueringen er det Vatikanet selv som har bedt om, og det er i seg selv et tegn på at det finnes en vilje til å sørge for mer gjennomsiktighet. Problemet for pavens menn ser ut til å være at åpenhet er så uforutsigbart. Hver gang man forsøker å rydde litt, virvles mer støv opp. I ei tid da terrorfinansiering og global narkotikatrafikk tvinger finansinstitusjoner til å følge strengere spilleregler, bør man kunne forvente at kirkens midler ble forvaltet i henhold til de samme reglene. Hvis Kirken skal ha noe håp om å gjenvinne en frynsete tillit, har den vel ikke noe valg.

Nå som CERN-forskeres partikkelfunn har endret teorien om universets opprinnelse, ville det jo være dumt om de religiøse skulle mistet monopolet på moralske handlinger også.