Pavens spioner

Vatikanets etterretningstjeneste er en av de beste og største i verden, men den åpenbarer seg som et tveegget sverd for pave Frans, skriver Einar Hagvaag.

BLANT SINE: Pave Frans hører på skriftemål fra unge i parken Quinta da Boa Vista i Rio de Janeiro, Han holdt messe for om lag tre millioner unge på stranda Copacabana under sitt historiske besøk i Brasil. Og han besøkte ungdom i fengsel. Frans ønsker ei ydmyk kirke og kjenner seg blant sine på grasrota.Foto: AFP / Scanpix / LUCA ZENNARO
BLANT SINE: Pave Frans hører på skriftemål fra unge i parken Quinta da Boa Vista i Rio de Janeiro, Han holdt messe for om lag tre millioner unge på stranda Copacabana under sitt historiske besøk i Brasil. Og han besøkte ungdom i fengsel. Frans ønsker ei ydmyk kirke og kjenner seg blant sine på grasrota.Foto: AFP / Scanpix / LUCA ZENNAROVis mer
Kommentar

Pave Frans har vist mange nye og overraskende trekk til pave å være fra han var innsatt i Peters stol. Han viste enda flere da han dro til Brasil på den første utenlandsreisa som pave.
 
Hos yppersteprestene «over Tiberen» har ingenting av det de har sett og hørt falt i god smak. Kuria, Vatikanets regjering og styringsverk, gjorde kallet umulig for den forrige paven. De liker denne paven enda mindre.

Frans har valgt å bo i gjestehuset Sanctae Marthae i Vatikanet, ikke bare fordi han vil bo enkelt og ikke orker å bo aleine, men også fordi han ikke vil være offer for de hemmelige tjenestene i Vatikanet. Dette skal han ha betrodd til prester han stoler på mens han var i Brasil. I gjestehuset kan Frans dessuten møte de som kommer fra kirkas utkanter. De kan fortelle hvordan det egentlig står til, uten at opplysningene er silt og pyntet på i kuria.

Embetspliktene utfører han i Vatikanpalasset. Der er en pave alltid under oppsyn. Derfra lakk det ut strengt fortrolige papirer under Benedikt XVI, noe hovmesteren tok skylda for. Men han var neppe aleine.

I flyet til Brasil, hvor han vandret rundt og hilste på alle journalistene ombord, gikk Frans med på å gi et intervju til den brasilianske fjernsynskanalen O Globo i Rio. Journalisten måtte ikke varsle noen. Heller ikke pressesjefen i Vatikanet visste det på forhånd. Ingen pave har gitt intervju til bare én journalist, og det foregikk bak lukkede dører, med paven aleine uten rådgivere. Frans ville få fram sitt budskap og ikke ha noen innblanding fra sine vatikanske «oppassere». Sånn opptrer knapt noen stats- eller regjeringssjefer og slett ingen pave før nå.

Vatikanet har uten tvil en av de beste etterretningstjenestene i verden. Gjennom de apostoliske nuntiaturene, pavens ambassader, med nettverk til bispedømmene og prestene, munkene og nonnene verden over kan vesle Vatikanet samle inn nesten ufattelig mange opplysninger om nesten hva som helst. Og de får inn helt enestående opplysninger gjennom millioner av skriftemål, som nok tidvis har et innhold som er verdifullt helt til topps i hierarkiet. Man trenger ikke nødvendigvis bryte taushetsløftet ved å viderebringe sjelekvalene fra en angrende synder, men de inntrykk man får fra mange skriftemål sendes nok videre.

Vatikanet visste før og bedre enn alle andre hvor nær sammenbruddet den sovjetiske kommunismens imperium sto i det katolske Øst-Europa, da konklavet valgte erkebiskop Karol Wojtyla i Krakow til pave i 1978.

De hemmelige tjenestene er i hendene på de mektigste i kuria og særlig statssekretariatet. De siler og velger ut hva den sittende paven får vite. Skulle paven komme på kant med sine mektigste tjenere blir de hemmelige tjenestene fort et tveegget sverd. Det skjedde med pave Johannes XXIII da han overrasket med å innkalle Andre Vatikankonsil og åpne for frigjørende tanker fra venstre. Kuria forsøkte å stanse det og prøvde til og med å få paven erklært mentalt uskikket.

Erkebiskop Óscar Romero fra El Salvador måtte vente i tre måneder i Vatikanet uten å få møte pave Johannes Paul II. Til slutt måtte han stille seg opp i køen i en offentlig audiens, og da han kom fram til paven sa han hvem han var og visket paven i øret at han ikke slapp inn til ham.

De hemmelige tjenestene visste naturligvis om de seksuelle overgrepene i stort omfang utført av katolske prester i alle verdensdeler. Men noen i Vatikanet stanset et oppgjør med overgrepene, inntil Joseph Ratzinger, Benedikt XVI, forsøkte å rydde opp. Da gjorde de hans kall umulig. Han ga opp og gikk av. Benedikt XVI skal ha betrodd til etterfølgeren Frans at de erklærte krig mot ham.

Den opprørske pave Frans har store utfordringer her. Det er ingen bibelsk idyll å være pave, ingen fredelig saueflokk å gjete i et vakkert landskap. Han må passe seg for ikke å få lenker på hender og føtter. Han trenger en «kontra-spionasje» som kan opplyse ham om hva som virkelig foregår i menighetene og bispedømmene verden rundt. Han må få vite hva de troende tenker om spørsmål som opptar dem. Dette var noe av det han betrodde til prester som han har tillit til i Brasil. Og han har også sine egne erfaringer fra grasrota i Buenos Aires i Argentina.

Det er ikke sikkert kampen mot Fanden er den verste for pave Frans. Det kan vise seg mye vanskeligere å rense Peterskirka for falske profeter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.