- Påvirkes av fullmånen

I sommer skal Dennis Storhøi (47) spille Peer Gynt.

(Dagbladet.no): - Peer Gynt er elementets mann, sier Dennis Storhøi.

30. juli tar han over stafettpinnen etter Svein Sturla Hungnes, i rollen som Henrik Ibsens storskryter og skjørtejeger. Overleveringen skulle egentlig ha funnet sted for ett år siden, men det satte et instabilt kne en effektiv stopper for.

- For tung ryggsekk

I likhet med Peer Gynt er Storhøi også en elementets mann: Til tross for en vellykket operasjon, kjenner han nedbøren i kneet - og han påvirkes av fullmånen. Når mannen i månen titter fram for fullt merker Storhøi at det er noe som ikke stemmer.

- Jeg er nok litt berørt av elementene. Men det gir seg gjerne rett før månen blir helt full, sier han, og forklarer at forskjellige fullmåner gir forskjellige utslag i sinnsstemninga.

- Noen fullmåner er sterke, og gjør meg deprimert og innadvendt, mens andre igjen kan gjøre meg utadvendt og overgira. Jeg er bare litt ekstra var på det. Som skuespiller bor jeg inni instrumentet mitt, det er jo jobben min som jeg må ha med over alt.

- Jeg kaller det en ryggsekk som er litt for tung for meg. Heldigvis har jeg så smått begynt å lære meg til å ta av meg ryggsekken når jeg kommer hjem.

Foruten rollen som Peer Gynt, blir Storhøi i høst å se i «Et dukkehjem» på Oslo Nye Teater - og han har nettopp avsluttet innspillingen av familiefilmen «Yohan».

ELEMENTENES MANN: Dennis Storhøis kne merker regnet. Selv merker han fullmånen. Ikke rart Svein Sturla Hungnes valgte ham til å gestalte rollen som Peer Gynt. Foto: Steinar Buholm
ELEMENTENES MANN: Dennis Storhøis kne merker regnet. Selv merker han fullmånen. Ikke rart Svein Sturla Hungnes valgte ham til å gestalte rollen som Peer Gynt. Foto: Steinar Buholm Vis mer

Det blir mye manuslesing av sånt, selv om skuespilleren hardnakket hevder han ikke vet hva ordet arbeidsnarkoman betyr.

- Men jeg trenger å holde meg varm, å holde maskineriet gående. Jeg er en rastløs person.

Han er også en ritualenes mann. Før teppet går opp foran hver forestilling har han noe han må gjennom.

Akkurat hva det er holder han for seg selv.

Ritualer

- Men jeg har ritualer, som er forskjellige fra forestilling til forestilling. Jeg vet aldri helt hva det er før jeg plutselig står der og gjør det. Det skapes underveis.

Nyankommet fra ferie i Nice og manuspugging på stranda, higer skuespilleren etter å sette i gang med prøvene på Gålå. Åtte ganger skal han lire av seg replikkene i Ibsens dikterepos, på utendørsscenen ved Gålåvatnet. Det gjør ham nervøs.

- Vet du, jeg gruet meg egentlig fryktelig til å møte deg.

- Påvirkes av fullmånen

- Å?

- Ja, nå er det liksom alvor, bare det å sitte her og snakke om dette. Jeg kan alle replikkene, men det er først nå jeg forsøker meg på glattisen, sier Storhøi.

Virkelighetsflukt

Nærmest som en Peer Gynt har skuespilleren bedrevet en form for virkelighetsflukt.

- Jeg har fortrengt det, skjøvet det helt fra meg. Men nå kommer virkeligheten så ufattelig gående. Jeg har så mange tanker samtidig om denne Peer, og det er vondt hvis jeg ikke har skjønt noe.

Nerver

Hvordan det blir å spille Peer Gynt ute i friluft aner han ikke. Storhøi holder seg langt unna hypotetiske tanker.

- Men nerver, det kan jeg fortelle deg at jeg har, sier han.

Ifølge ham selv er han alltid nervøs før han skal på scenen. Han blir aldri vant til det.

- Jeg bare later som jeg har kontroll. For det har jeg ikke. Det er skuespilleri, vet du.

- Er du litt redd?

- For å snu på det kan man si at jeg blir veldig redd og nervøs hvis jeg ikke har nerver. Hvis konsentrasjonen ikke er i kroppen, hvis instrumentet ikke er i høyspenn - da er det noe galt.