Payback time

Hvorfor beholde noe som er gratis og bra, når man kan ha noe dårligere som koster penger?

Bibliotek: «Folkebiblioteksordningen ble til på en tid da bare et mindretall hadde råd til å kjøpe ei bok. Slik er det ikke lenger nå i 2011», sier Tybring-Gjedde til Dagbladet. Illustrasjon: Flu Hartberg
Bibliotek: «Folkebiblioteksordningen ble til på en tid da bare et mindretall hadde råd til å kjøpe ei bok. Slik er det ikke lenger nå i 2011», sier Tybring-Gjedde til Dagbladet. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer
Meninger

Når lederen for Oslo FrP og stortingsrepresentantene snakker om tilsynelatende små ting, skal man høre nøye etter. Som regel snakker Christian Tybring-Gjedde om noe som er større enn han gir inntrykk av. Eksempelvis høres det nokså tilforlatelig ut når han sier at folk har råd til å betale en tja, la oss si, et par-tre hundre kroner i året for å bruke biblioteket. Som han sier, «det har folk råd til». Og det har han kanskje rett i: De fleste av oss som låner bøker på biblioteket har saktens råd til å kjøpe både en og to bøker i året, hvilket vi også gjør. Riktignok ville en del av oss ha lest en del færre bøker, om vi hadde måttet kjøpe alle bøkene vi har prøvd oss på de siste årene - og da ikke minst de mange, rare og en god del dørgende kjedelige barnebøkene vi har testet ut. Men ja, i sum har han rett i at det ikke er fordi vi er så blakke at vi steiler mot å endre bibliotekets grunnleggende struktur og organisering. Det er først og fremst fordi vi syns det er en veldig dårlig idé å gjøre noe som er gratis og bra, til noe helt annet.

«Folkebiblioteksordningen ble til på en tid da bare et mindretall hadde råd til å kjøpe ei bok. Slik er det ikke lenger nå i 2011», sier Tybring-Gjedde til Dagbladet. Med det avslører han for det første at han tror bibliotekets funksjon begrenser seg til å låne ut og levere tilbake bøker. Litt sånn som det var da han selv var skolegutt. Dermed unngår han også å se at en vesentlig funksjon til moderne biblioteker også er å være en gratis friplass, et sosialt rom og - for overraskende mange - et sted de kan bruke pc og internett. Det er kanskje den aller viktigste forklaringen på at folkebiblioteket, ifølge kommunenes brukerundersøkelser, er den institusjonen innbyggerne er i særklasse mest fornøyd med. Da snakker vi ikke bare målt i forhold til Operaen og andre kulturinstitusjoner, men også målt mot sykehus og skoler. I tillegg er biblioteket den kulturinstitusjonen som brukes av desidert flest mennesker - på tvers av alder, kjønn, inntekt, utdanning og etnisitet. Det er, med andre ord, ubestridt den kulturinstitusjonen som fungerer mest integrerende og brukes oftest av mennesker med svært lav inntekt. Alt dette må vi anta at Christian Tybring-Gjedde vet. Så når han likevel insisterer på å redusere diskusjonen om folkebibliotekene til et spørsmål om privatøkonomi, og bare det, så må det enten være fordi han syns disse andre faktorene er uvesentlige, underordnet eller rett og slett ikke verdt å bruke skattepenger på.

For Frp-politikeren handler forslaget om en biblioteksavgift om «å synliggjøre kostnadene» ved at kommunen subsidierer hver utlånte bok med 56 kroner. Av en eller annen grunn virker det ikke som om han syns avgifter er en god idé når det gjelder alkohol og tobakk, eller at prinsippet om «å synliggjøre kostander» har noe for seg når det gjelder bomringer og veibygging, men det er som kjent helt andre typer saker. I de tilfellene han er i mot avgifter og synliggjøring handler det som kjent om «individets frihet» eller noe sånt. I bibliotekets tilfelle handler det i stedet om snobberi av typen, kunnskap, dannelse og leseferdigheter.

Når Oslo nå skal bruke 1.8 milliarder kroner på å bygge et signalbygg, et ambisiøst nytt hovedbibliotek i Bjørvika, skulle man tro det var tiden for å tenke store - i hvert fall konkrete - tanker om fremtidens folkebibliotek. I stedet for å tenke påtrengende smått, og redusere store verdier for mange til små pengesummer for den enkelte, hadde det vært fint med noen tanker om hvordan bibliotekene skal fungere i fremtiden, hvordan videreutvikle rollen som møteplass, hvordan være aktive formidlere av litteratur, lesing og demokrati, og hvordan bruke bibliotekarenes faglige kompetanse mer og annerledes. Man kunne tenkt seg gode innspill hvor bibliotekstanken ikke er begrenset til et fysisk rom, hvor bibliotekarene fungerer som guider og veiledere på nettet så vel som i litteraturen. Man kan diskutere om fremtidens filialer i større grad skal følge Lambertseters eksempel - hvor biblioteket har beveget seg inn i handlesenteret, der folk ferdes, og har blitt et gratis fellesrom.

Friplasser, steder man ikke trenger penger for å oppholde seg, er i seg selv en sjeldenhet, og vesentlig om man skal forstå bibliotekets vesen og betydning. Det vesentlige er ikke om folk ville hatt råd til å betale 2.50 for å låne en bok, eller noen hundrelapper i året i inngangspenger. Ved å innføre pengesystemet i bibliotekene etablerer man en terskel som ikke har vært der før og som høyst sannsynlig kommer til å redusere bruken av biblioteker. Fortrinnsvis fra dem som nettopp ikke har råd til å kjøpe de bøkene, pc-ene og spillene de bruker på biblioteket, som ikke har tilgang på samtalepartnere og veiledere hjemme, men også for de av oss som liker å tilbringe noen timer i måneden på et sted hvor man er velkommen til å være så lenge man vil, helt i fred, og oppdage bøker om ting man ikke visste om og langt mindre trodde man skulle være interessert i.

Det aller viktigste, rent prinsipielt, med dagens biblioteker, er at det er grunnleggende demokratisk å holde tilgangen på den skrevne hukommelsen og nedtegnede kunnskapen gratis, tilgjengelig og lett å finne fram til. I kroner og øre er det åpenbart at forslaget om å innføre en biblioteksavgift er for symbolpolitikk å regne, en slags lommebokens triumf over den andre boken. Skjønt, først og fremst er det betegnende på det som denne første uken med FrP i regjeringssamtaler har båret bud om: Å slå ned på målbærere for andre holdninger enn deres egne. Det være seg statsministeren, avismangfoldet eller den kulturinstitusjonen som i størst grad representerer dannelse, humanisme og integrering.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.