KOMMENTARER

Pedagogisk problem

Medlemmers engasjement er et tveegget sverd. Det gir styrke under forhandlinger, men blir et problem når kompromisser er oppnådd.

KRAFTIGE REAKSJONER:  Mange lærere er i opprør etter lønnsforhandlingene. Fra i dag kan de stemme ja eller nei til det anbefalte forslaget fra Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
KRAFTIGE REAKSJONER: Mange lærere er i opprør etter lønnsforhandlingene. Fra i dag kan de stemme ja eller nei til det anbefalte forslaget fra Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Fra i dag kan Utdanningsforbundets medlemmer si «ja» eller «nei» til det anbefalte resultatet av meklingen mellom forbundet og KS. Siste frist er 18. juni. Medlemmene er orientert om avtalen og stemmealternativene i et omfattende skriv. Sier flertallet «ja», trer avtalen i kraft, inklusive de avtalte lønnstilleggene, fra og med 1. mai. Sier de «nei» blir det streik, mest sannsynlig fra 26. juni, når alle elever har sommerferie. Da vil streikens varighet avgjøre når en eventuell ny arbeidstidsavtale og de nye lønnstilleggene trer i kraft. I streikeperioden får de streikende sin «lønn» fra forbundets streikekasse. Skolenes Landsforbund (LO) er alt i streik.

Reaksjonene har vært kraftige mot at lærerne i henhold til den nye avtalen skal være på skolen 7,5 timer hver dag (forutsatt at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende). Reaksjonene kommer til uttrykk på samme facebook-side som fortalte om engasjementet før og under forhandlingene. Alt da var ledelsen i Utdanningsforbundet noe ambivalent til den kraftfulle støtten. Den bidro utvilsomt til at KS jenket kravet om at lærernes arbeidsår skulle forlenges til 45 av årets uker, mot 39 uker nå. Men det samme engasjementet kan nå likne på et opprør mot ledelsen i Utdanningsforbundet, som har godtatt «kontortid» for lærerne. Mange har valgt yrket fordi arbeidsdagen kan innrettes fleksibelt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer