KRAFTIGE REAKSJONER:  Mange lærere er i opprør etter lønnsforhandlingene. Fra i dag kan de stemme ja eller nei til det anbefalte forslaget fra Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
KRAFTIGE REAKSJONER: Mange lærere er i opprør etter lønnsforhandlingene. Fra i dag kan de stemme ja eller nei til det anbefalte forslaget fra Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

Pedagogisk problem

Medlemmers engasjement er et tveegget sverd. Det gir styrke under forhandlinger, men blir et problem når kompromisser er oppnådd.

Kommentar

Fra i dag kan Utdanningsforbundets medlemmer si «ja» eller «nei» til det anbefalte resultatet av meklingen mellom forbundet og KS. Siste frist er 18. juni. Medlemmene er orientert om avtalen og stemmealternativene i et omfattende skriv. Sier flertallet «ja», trer avtalen i kraft, inklusive de avtalte lønnstilleggene, fra og med 1. mai. Sier de «nei» blir det streik, mest sannsynlig fra 26. juni, når alle elever har sommerferie. Da vil streikens varighet avgjøre når en eventuell ny arbeidstidsavtale og de nye lønnstilleggene trer i kraft. I streikeperioden får de streikende sin «lønn» fra forbundets streikekasse. Skolenes Landsforbund (LO) er alt i streik.

Reaksjonene har vært kraftige mot at lærerne i henhold til den nye avtalen skal være på skolen 7,5 timer hver dag (forutsatt at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende). Reaksjonene kommer til uttrykk på samme facebook-side som fortalte om engasjementet før og under forhandlingene. Alt da var ledelsen i Utdanningsforbundet noe ambivalent til den kraftfulle støtten. Den bidro utvilsomt til at KS jenket kravet om at lærernes arbeidsår skulle forlenges til 45 av årets uker, mot 39 uker nå. Men det samme engasjementet kan nå likne på et opprør mot ledelsen i Utdanningsforbundet, som har godtatt «kontortid» for lærerne. Mange har valgt yrket fordi arbeidsdagen kan innrettes fleksibelt.

I uravstemningens tid er dermed Utdanningsforbundets ledelse og KS på samme side. De ønsker begge at lærerne skal godta det framforhandlede resultatet, som er et kompromiss. Ingen av partene fikk det slik de aller helst ville. KS ville fjerne den sentrale arbeidstidsavtalen. Utdanningsforbundet fikk beholde den.

KS sitter nå musestille for ikke å gjøre UDF-ledelsen en bjørnetjeneste. Kanskje kroer de seg litt i KS-ledelsen over at Ragnhild Lied og kompani nå skjelver av frykt for sine egne medlemmer. Men skadefryden kommer ikke til syne. Ender det hele i streik, vil den nok gjøre det.

Hva er så argumentene for at lærere skal godta avtalen? De er mange. Lønnstilleggene, særlig for lektorer, er svært gode - opp mot 25000 kroner i årslønnsvekst. En streik vil koste både forbundet og den enkelte lærer dyrt. Det blir utsettelse av lønnstillegget. En streik i kommunene er alltid en større belastning for det streikende forbundet enn det er for arbeidsgiverne - KS. Kommunene sparer lønnsutgifter under en streik.

Mange skoler har allerede innført kontortid for sine lærere, gjennom lokale avtaler mellom lektorer og de lokalt tillitsvalgte. Erfaringene sies å være gode. Både samarbeidet og trivselen har økt, meldes det fra såvel UDF som fra KS.

Fortsatt vil lærerne ha sitt komprimerte arbeidsår, som gir seg uttrykk gjennom en «lang sommerferie». Den består både av avspasering og av ferie. Avtaleforslaget inneholder et punkt om at rektor og tillitsvalgte lokalt kan bli enige om noen flere dagers tilstedværelse i elevenes ferie.

Kollektiv tilstedeværelse på skolene er viktig både for KS og Utdanningsforbundet. Skolen og lærerne står kollekivt ansvarlige for kvaliteten på undervisningen. I dag er det for mange «privatpraktiserende lærere» som springer hjem så snart de kan. Det innskrenker handlingsrommet for samarbeid.

Men denne anledningen til å disponere deler av arbeidsdagen fritt, har gjort yrket attraktivt for mange, til tross for nøktern lønn og krevende oppgaver.

Man skal ha hatt ansvaret for store klasser i time etter time, år etter år, for å forstå dette fullt ut. En innskrenkning av pusterommet kan oppleves som kvelning. Mange på «nei-sida» har grunnleggende mistillit til KS? motiver og mener kommunene bare er ute etter å presse sitronen enda mer. Om mange nok tenker slik, kan det bli streik. Neste uke vet vi hvor dypt mistilliten stikker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook