Pedofili på avstand

Om hjelpeløse barn, hjelpeløse foreldre og hjelpeløse pedofile.

BOK: Med tanke på «Lommemannen» og løsmunnede Staff kunne timingen ulykkeligvis ikke vært bedre når kanadiske Barbara Gowdys fjerde roman nå kommer på norsk. Boka handler om middelaldrende Ron som avstandsforelsker seg i ni år gamle Rachel. Han innreder et prinsesserom til henne i kjelleren, og kidnapper henne i den tro at hun er i fare, fordi alle menn er ute etter henne. Noe som selvsagt også gir assosiasjoner til Natascha Kampuch i Østerrike.

Pervertert motetema

Det er blitt en pervertert motetema blant krimforfattere å sentrere plottet rundt alle foreldres mareritt; kidnapping av barn, pedofili, barnemordere. Mye av det er spekulativ dusinvare. Det er ikke tilfelle med «Hjelpeløs». Det spesielle ved Gowdys innfallsvinkel er at Ron langt fra er fremstilt som noe uhyre.

Psykologisk forklares hans pedofili gjennom tilbakeblikk til barndommen. Hans mor døde da han var liten, og et bilde frøs fast i hans sorgtunge erindring; fotografiet av moren som lita jente.

Det er blant annet dette bildet som hjemsøker ham når han som voksen ser småjenter. Han vet at lidenskapen er pervertert, og rører ikke veslevoksne og vettskremte lille Rachel. Spenningen i boka ligger i hvorvidt han klarer å holde sine forbudte lidenskaper i sjakk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Hjelpeløs» er ikke et dyptpløyende psykologisk portrett av en pedofil. Snarere er det et litt overflatisk sveip innom mange skjebner, alle fra er fattigslig strøk i Toronto. Rachels mor møtte Rachels fargede far, kun den lille tida det tok å lage Rachel. Siden har hun vært alene og forsøkt å brødfø seg og datteren, blant annet som nattklubbpianistinne. Hun er en svært god mor, som motvillig utvikler et tvetydig forhold til sin smellvakre mulattdatter med blondt hår. Spesielt når hun merker at menn heller trekkes mot Rachel enn henne.

Tvetydighet

Den samme tvetydigheten oppstår hos Rons ulykkelige haltepink av en venninne som har en hang til å røyke litt mye hasj. I begynnelsen hjelper hun Ron å skjule Rachel, i den tro at Rachel er i fare. Etter hvert går det opp for henne at Ron ikke bare nærer sunne følelser for niåringen.

Gowdy er blant Canadas mest kjent forfattere. Hun er en erfaren og til tider svært elegant stilist, og hun er aldri opplagt i plottet. Gowdy har også en omsorg for sine personer og en oppriktig varme i framstillingen av den menneskelige hjelpeløshet.

Dette er likevel ikke hennes beste roman.

Den psykologiske forklaringen på Rons perverterte lidenskaper, som for så vidt er godt fortalt, blir litt vel mye etter skoleboka. Og Nabokov.