Peer Gynt

Musikalske eventyr fra kraftgitarist med sans for folketoner.

Per Taraldsen, alias Peer Gynt, har holdt på i årevis uten å få den helt store oppmerksomheten. Men nå sørger tyske Ruf Records for at trioen hans, som også teller Lars Fish (bass) og B.P. Hovik (tr.), får internasjonal distribusjon. Kanskje falt Ruf for det litt eksotiske innslaget i musikken. Peer er et syn på scenen der han, kledd i bunad, spiller rock og blues mikset med norske folketoner. Det beste eksempelet på det er «Homegrown Juice», der han får gitaren til å låte nærmest som en hardingfele. Han er for øvrig sponset av Fender gitarer, og det kan komme godt med når han setter fyr på gitaren slik de tøffe gutta gjorde i gamle dager.

Det er tydelig at Peer har lyttet mye på Jimi Hendrix og britisk og amerikansk blues- og heavyrock. Han er en god tekniker, og skal ha honnør for et originalt uttrykk. Men trioen skaper ikke nok variasjon i uttrykket. Det er full pinne hele veien, og det kan være tøft nok - om det ikke hadde vært for at de gjentar seg selv så mye. De engelske tekstene er også vel klisjépreget.