MASTODONT-COMEBACK: Leif G.W. Persson er tilbake med en mastodont av en krimroman. Foto: LARS EIVIND BONES
MASTODONT-COMEBACK: Leif G.W. Persson er tilbake med en mastodont av en krimroman. Foto: LARS EIVIND BONESVis mer

Peker nese til polisen

Hvem drepte Olof Palme? Leif G.W. Persson har svaret.

||| ANMELDELSE: Leif G.W. Persson er rikssynser og kjendis i Sverige, nesten - men ikke helt - på linje med Jan Guillou (gutta boys skrev for øvrig tv-serien om politikvinnen Anna Holt).

Persson har ikke skrevet en roman siden 80-tallet, men når han først kommer tilbake, er det med en skikkelig mastodont av en politiroman på nesten 600 sider. Tema: svenskenes store traumatiske drapsgåte.

Seig materie
Det er selvfølgelig drapet på Olof Palme, og Persson har like selvfølgelig svaret - etter hvert.

For «Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde» er en temmelig seig materie, Persson er ikke rett på sak, men mer smått om senn i sin fortellerstil. Han gir ikke ved dørene, og det er ikke alltid like lett å skjønne hvor han vil. Det er i høyeste grad opp til leseren å orke å bli med hele veien, men Persson kommer i hvert fall til en klar og tydelig konklusjon, hvor han også samler de mange trådene han har slept etter seg i bokas uendelighet.

Peker nese til polisen

Det skal ikke underslås at «Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde» delvis er meget underholdende, ikke minst fordi den er proppfull av grovkornede historier fra det indre liv i både det stockholmske politi og i svensk etterretning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sannhetsgehalten i dette vet jeg ingenting om, men hvis bare halvparten er sant, må det ha vært ganske ille der midt på 80-tallet.

Kort fortalt beskrives lovens voktere som en gjeng fordomsfulle, alkoholiserte og perverse menn (i all hovedsak), som stort sett tenker på fitte og brennevin og minst mulig på jobben de er satt til å utføre.

Handlingen tar utgangspunkt i noe som virker som et helt vanlig selvmord, «en jævla amerikaner som har bestemt seg for å legge på røret», som en av politimennene så taktfullt kommenterer over liket av den døde studenten. Forløpet til dette selvmordet er bokas røde tråd, og romanen har en slags hovedperson i Lars Martin Johansson, konstituert leder for Rikskriminalen og «an honest Swedish cop».

Lurvete
Persongalleriet er ellers stort og lurvete (selv om mange går i uniform).

Noen få er tillitvekkende, noen direkte motbydelige, men de fleste virker ikke kompetente nok til å etterforske et bilinnbrudd med kjent gjerningsmann.

Man kan bare undre seg over Leif G.W. Perssons motiver for å skrive «Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde».

• Denne anmeldelsen stod på trykk i Dagbladet mandag 22. mars 2004.