||| ANMELDELSE: Leif G.W. Persson er rikssynser og kjendis i Sverige, nesten - men ikke helt - på linje med Jan Guillou (gutta boys skrev for øvrig tv-serien om politikvinnen Anna Holt).

Persson har ikke skrevet en roman siden 80-tallet, men når han først kommer tilbake, er det med en skikkelig mastodont av en politiroman på nesten 600 sider. Tema: svenskenes store traumatiske drapsgåte.

Seig materie Det er selvfølgelig drapet på Olof Palme, og Persson har like selvfølgelig svaret - etter hvert.

For «Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde» er en temmelig seig materie, Persson er ikke rett på sak, men mer smått om senn i sin fortellerstil. Han gir ikke ved dørene, og det er ikke alltid like lett å skjønne hvor han vil. Det er i høyeste grad opp til leseren å orke å bli med hele veien, men Persson kommer i hvert fall til en klar og tydelig konklusjon, hvor han også samler de mange trådene han har slept etter seg i bokas uendelighet.

Det skal ikke underslås at «Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde» delvis er meget underholdende, ikke minst fordi den er proppfull av grovkornede historier fra det indre liv i både det stockholmske politi og i svensk etterretning.