I fjor kom Jon Refsdal Moe med boka «Rant 1», en blanding av selvbiografi, roman og essay fra en jeg-person som forsøker å finne sin plass i en forvirrende tid. Utvilsomt et tenkende menneske, som bor på St. Hanshaugen, snart blir 45 år gammel og som fører et medrivende og til tider vittig språk mens han raljerer med trender og mennesketyper.

En talestrøm

Nå kommer «Rant 2», som følger opp prosjektet med nye refleksjoner, observasjoner, opplevelser og reflekterende skildringer av samfunnet. Hva betyr «rant»? Skal vi gå ut fra den engelske betydningen, står vi overfor en tirade, eller en talestrøm som gjerne er bombastisk og høyravende.

Forfatteren har et i utgangspunktet et både selvironisk og ironisk perspektiv. Den nye boka starter og slutter med at forfatteren deltar på en teatersalong på Nationaltheatret om den engelske dramatikeren Sarah Kane, et arrangement Refsdal Moe deltok på høsten 2017. Han skriver altså om seg selv, men dikter seg om til forfatter på samme måte som en Karl Ove Knausgård, en Thure Erik Lund eller en Thomas Bernhard.

Det er med andre ord naturlig å kalle disse bøkene romaner, eller metaromaner, ettersom de i høy grad handler om forfatterens bestrebelser på å skrive og utgi en bok. I store deler av den teksten som utgjør «Rant 1» og «Rant 2» skriver han om omgivelsene, ikke minst om grupper som går under betegnelsen venstresida, kule typer eller borgerskapet.