TÅKELEGGES: «Virkeligheten er et nettingbur på under en kvadratmeter». Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB Scanpix
TÅKELEGGES: «Virkeligheten er et nettingbur på under en kvadratmeter». Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

Pelsbransjens sorti

Virkeligheten er et nettingbur på under en kvadratmeter.

DYREVERN: Er kunnskap fortsatt viktig, spør Pelsdyroppdretter Sigbjørn Kirkebøen og Mari Indergård i Dagbladet fredag. Ja, svarer Dyrevernalliansen. Derfor må denne næringen legges ned. Arbeiderpartiets landsmøte kan bidra til dette ved å stemme ja til en styrt avvikling under dagens votering.

Det er godt dokumentert at rev og mink har grunnleggende behov for å jage over store områder, i motsetning til tamme dyr i landbruket som spiser stillestående mat (planter). Pelsdyr blir mentalt syke av å sitte i trange nettingbur hele livet. Nå viser også en fersk studie at hver fjerde rev har sykdommer i forlabbene, enkelte greier ikke en gang å holde seg oppreist, på grunn av degenererte bein og store smerter (Welfur-12). Tilsvarende tilstand hos hund blir behandlet kirurgisk. Så ikke hos pelsdyr, som likevel skal dø. Dette er ny kunnskap og dokumenterer at en betydelig del av norske pelsdyr er syke.

Ifølge oppdretterne har reven og minken fått det bra med «rettigheter og styrket velferd i fleksible oppstallingsmiljø». Virkeligheten er et nettingbur på under en kvadratmeter.

Et alternativ kunne vært et forskriftskrav om innhegning på bakken i tråd med dyrenes behov. Det er uaktuelt, ifølge næringa selv, fordi det blir for dyrt slik at de ville blitt utkonkurrert på verdensmarkedet.

ARTIKKELFORFATTER:  Marianne Kulø, fagansvarlig, Dyrevernalliansen
ARTIKKELFORFATTER: Marianne Kulø, fagansvarlig, Dyrevernalliansen Vis mer

Til tross for at mange oppdrettere gjør sitt beste for å følge den nye pelsdyrforskrift, slik Kirkebøen og Indergård viser til, hjelper det lite for dyrene. For den er først og fremst basert på lønnsomhet. Landbruksdepartementet ga da også, i forbindelse med utformingen, klar beskjed om at «det nye regelverket må være basert på at pelsdyrnæringa er en distriktsnæring som det er ønskelig å beholde» (Mattilsynet, 18.02.10).

Næringa har omsider innført årlige veterinærbesøk. Dette er et forsøk på å vise at de rydder opp. De har også en sertifiseringsordning, slik at de kan gi seg selv sertifikat for «god dyrevelferd».

Likevel, ingen ansvarlig politiker kan i dag påstå at et liv i et trangt nettingbur oppfyller norsk Lov om dyrevelferd som blant annet krever at dyra skal ha et miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov, herunder stimulerende aktivitet og bevegelse (§23).

Det er dette flertallet i Arbeiderpartiets programkomité har skjønt. Som et ansvarlig parti regner vi med at partiets delegater også erkjenner dette, uavhengig av hvilke følelser de ellers måtte ha for lokalsamfunnet og hver enkelt pelsbonde. Med dagens kunnskap må vi erkjenne at pelsnæringens tid er over.

ARTIKKELFORFATTER:  Karen Frivik, inforådgiver Dyrevernalliansen
ARTIKKELFORFATTER: Karen Frivik, inforådgiver Dyrevernalliansen Vis mer