Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Pelsdyrnæringen lyver

Derfor var det nødvendig å bruke skjult kamera.

For både mink og rev har den generelle utviklingen i en årrekke gått mot stadig større, men dårligere bemannede farmer.  Foto: Adrian Øhrn Johansen /Dagbladet
For både mink og rev har den generelle utviklingen i en årrekke gått mot stadig større, men dårligere bemannede farmer. Foto: Adrian Øhrn Johansen /Dagbladet Vis mer
Debattinnlegg

Pelsdyrnæringen lyver for politikere, forbedringen næringen har dokumentert er fabrikkert, og dyrene har fått det enda verre på norske pelsdyrfarmer, stikk i strid med hva Stortinget har krevd. Med skjult kamera har jeg de siste to årene klart å dokumentere lovbruddene som næringen har klart å holde skjult til og med for Mattilsynets inspektører.

At dyrene lider på norske pelsdyrfarmer er ingen avsløring — det har vi visst lenge. Skader, tvangsatferd og dyr som er så stresset at de dreper sine egne valper hører med til norsk pelsdyroppdrett. På grunn av den dårlige dyrevelferden har pelsdyrnæringen vært under sterkt politisk press, og for å imøtegå kritikken har næringen iverksatt to konkrete tiltak. Sertifiseringsordningen skal dokumentere at pelsdyrfarmene ikke bryter loven og helsetjenesten for pelsdyr skal sikre at alle pelsdyrfarmer får tre årlige veterinærbesøk. Begge tiltakene har tilsynelatende vært en suksess. Så godt som alle farmene i Norge har fått både sertifikat på at de følger regelverket, og veterinærattester på god dyrevelferd. De imponerende resultatene har vært pelsdyrnæringens viktigste argument overfor politikerne i deres kamp for overlevelse.  

For å se hvordan forholdene virkelig er på norske pelsdyrfarmer tok jeg kontakt med Norsk Pelsdyralslag og fortalte at jeg var interessert i å starte med pelsdyroppdrett. Jeg ble satt i kontakt med noen av bransjens beste oppdrettere, og fikk opplæring i både mink- og reveoppdrett. Her fikk jeg se at næringens dokumentasjon på forbedring langt på vei er fabrikkert og at oppdretterne bare later som om de følger reglene. "På papiret, kaller vi det. Vi gjør alt på papiret" ble jeg fortalt, og jeg fikk erfare hvordan en lang rekke regler rutinemessig ble brutt, deriblant helt sentrale dyrevelferdskrav til avl, tilsyn, håndtering, avliving og fôring.  

Ikke én eneste av de nærmere 100 reveavlivingene jeg så var lovlig utført, det daglige tilsynet med dyrene var i praksis ikke mer enn at fôrbilen kjørte forbi, og rev ble rutinemessig håndtert med nakketang. Den ene av de tre tillatte reveartene i Norge fikk jeg vite var så aggressiv at lovlig håndtering uansett ikke var mulig.  

Jeg ble fortalt at veterinærattestene som viser til god dyrevelferd, ved enkelte farmer blir utfylt uten at veterinæren engang har vært tilstede i farmen. Veterinærinspeksjonen jeg selv var vitne til var av de bedre, men det gikk likevel kun 19 minutter fra veterinæren ankom farmen til attesten var ferdig utfylt og signert. Farmen holdt da over 4000 dyr og var ryddet i to timer på forhånd — døde dyr var fjernet og alvorlig skadde dyr var merket eller satt under behandling.  

De samme upålitelige veterinærattestene danner grunnlaget for næringens tall på skader og lidelser. Tallene har blitt fremlagt som dokumentasjon for det regjeringsnedsatte utvalget som utreder næringens fremtid. Det useriøse, og på flere områder fullstendig misvisende, tallmaterialet står i skarp kontrast til de grundige velferdskartleggingene i andre norske produksjonsdyrhold.  

At de mislykkede tiltakene pelsdyrnæringen har iverksatt likevel brukes som bevis på bedring, er dessverre bare ett eksempel på hvordan pelsdyrnæringen misbruker politikernes tillit. For i en periode med politiske krav om at dyrevelferden i næringen må bli bedre, kan jeg dokumentere at dyrevelferden på helt sentrale områder har blitt forverret.  

Midt i en debatt som har vært preget av bilder av skadde dyr, har problemene med at mink skader og dreper hverandre utrolig nok blitt kraftig forverret - et resultat av at næringen, på tross av faglige advarsler, har økt antallet dyr i burene. Innen reveoppdrett har arbeidet med å øke skinnstørrelsen nå resultert i så sykelig overvektige dyr at selv flere av oppdretterne jeg møtte omtalte produksjonen som etisk uforsvarlig.   For både mink og rev har den generelle utviklingen i en årrekke gått mot stadig større, men dårligere bemannede farmer. En oppdretter kalte næringens rekrutteringsvirksomhet for "galskap", og fortalte at nystartere uten erfaring med pelsdyr ble lurt til å starte med langt flere dyr enn de hadde forutsetninger til å kunne håndtere.  

Mest sjokkerende var det likevel å se at næringen ikke har tatt Stortingets krav om å avle frem mer tillitsfulle dyr på alvor. Da jeg selv var med på å velge ut avlsdyr, spurte jeg oppdretteren hvorfor han ikke brukte den lovpålagte lynnetesten som skal sikre at dyrene skal bli mer tillitsfulle. Han svarte meg: "Det heter bare det. Nei, det er ingen som gjør det." I stedet for å avle på mer tillitsfulle dyr, har næringen valgt å importere mer lønnsomme avlsdyr fra utlandet. Den massive livdyrimporten forklarer trolig de uventede forskningsresultatene som viser at norsk oppdrettsmink har blitt langt reddere for mennesker de 10 siste årene.  

Uavhengig av hva man måtte mene om hold av pelsdyr i bur, er det fullstendig uholdbart å ha en næring det ikke nytter å stille politiske krav til og som bevisst fører tilsynsmyndigheter og de folkevalgte bak lyset. Pelsdyrnæringen har fått gjentatte sjanser, og hver gang har de bevist at de ikke er tilliten verdig.  

Å bevisst mislede mennesker og filme dem uten deres viten på deres arbeidsplass, er ikke en sympatisk handling. Avsløringene viser imidlertid hvorfor det var nødvendig. En politisk beslutning om pelsdyrnæringens fremtid er sannsynligvis nært forestående. Da kan det ikke være akseptabelt at faktagrunnlaget er fabrikkert, mangelfullt og grovt misvisende. Såpass skylder vi pelsdyrene.