MINK I BUR: Pelsbøndene viser ingen vilje til å bedre dyrenes levekår, skriver Trude Mostue og Live Kleveland. Mattilsynet tar ikke affære, og har heller ikke fratatt en eneste pelsbonde retten til å holde dyr. Den eneste løsningen er å legge ned hele næringen først som sist, mener de. 
 Foto: Alf Ove Hansen / Scanpix
MINK I BUR: Pelsbøndene viser ingen vilje til å bedre dyrenes levekår, skriver Trude Mostue og Live Kleveland. Mattilsynet tar ikke affære, og har heller ikke fratatt en eneste pelsbonde retten til å holde dyr. Den eneste løsningen er å legge ned hele næringen først som sist, mener de. Foto: Alf Ove Hansen / ScanpixVis mer

Pelsnæringen har forspilt sine sjanser

Etter høstens avsløringer må regjeringen legge fram en endelig avviklingsplan for pelsdyrbransjen.

Til tross for stor motstand er det fortsatt pelsdyrnæring i Norge. Omkring 800.000 rev og mink avles frem og slaktes hver år. Når næringens framtid nå skal revurderes av regjeringen, er det på høy tid at den tar tak og legger ned næringen én gang for alle.

I pelsdyrbransjen holdes ville rovdyr i små nettingbur hele livet. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) satte derfor som mål at det innen et tiår skulle oppnås en vesentlig forbedring av dyrevelferden, spesielt dyras tamhet. Meldingen slår fast at dersom disse forbedringene ikke skjer innen tiårsfristen, skal pelsdyrholdet i Norge vurderes avviklet. Mattilsynet rapporterte selv i 2009 at dyrenes tamhet var så dårlig at de for det meste måtte håndteres med både nakketang og hansker. Den nye pelsdyrforskriften, som er utviklet i samarbeid med næringen, tillater fortsatt hold av dyrene i små nettingbur og fôring med fôrgrøt. Grøten lages av sammenkvernet næringsavfall og gir ingen tyggemotstand eller sysselsetting for dyrene. Dette er viktig for livskvaliteten til rovdyr. Den meget knappe forbedringen som har skjedd de siste årene viser tydelig at næringen ikke vil greie å nå målet om en vesentlig forbedring av dyrevelferden innen 2013.

Dersom næringen selv hadde vist vilje til å gjennomføre betydelige endringer som kunne ført til økning i dyrenes livskvalitet, ville det vært mulig å arbeide for en reellt økt trivsel hos dyrene. Til sammenligning er dette mulig med de andre dyreslagene i landbruket. For eksempel ville større løpegårder på bakkeplan bedre tilfredsstilt dyrenes aktivitetsbehov, og kjøttstykker i stedet for fôrgrøt ville være bedre egnet som fôr. Pelsdyrnæringen er heller ikke villig til å ta hensyn til dyrenes sosiale behov. Deres standpunkt er dessverre at det ikke vil være aktuelt med alternative løsninger. Mattilsynet har foreslått at det kan bedre forholdene dersom man bygger en kasse som skjul oppå reveburene. Men dette går ikke næringen med på. Begrunnelsen er at det ville medføre altfor store kostnader. Dette viser med all tydelighet hvor liten vilje pelsbøndene har til å bedre dyrenes levekår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Næringens manglende vilje til forbedring er spesielt ille siden ville rovdyr er blant de mest krevende å få til å trives i fangenskap. De tradisjonelle landsbruksdyrene vi har i Norge er domestiserte eller temmede planteetere. Hunden er et rovdyr vi har i fangenskap. Hund er, i motsetning til rev og mink, en domestisert art som har utviklet seg fra sine opprinnelige ville ulve- forfedre i takt med mennesker over tusenvis av år. Rev og mink har blitt holdt i bur, uten særlig fokus på tamhet, i knapt 100 år.

Følg oss på Twitter

Store deler av det industrielle dyreholdet er nå på vei ut av bur og trange båser av hensyn til dyrevelferden. Løsdrift er trenden nå for høns, kyr og gris. Men for pelsdyra er der bare trange nettingbur som gjelder. Avvikling av næringen er derfor eneste løsning dersom det skal være mulig å opprettholde påleggene i Dyrevelferdsloven som blant annet fastslår at levemiljøet til dyr skal gi god velferd ut fra både artstypiske og individuelle behov. Dyr skal ha mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig adferd. Men pelsbransjen er åpenbart ikke interessert i å rette seg etter lovverket. Dette bør nå politikerne ta konsekvensene av.

Mattilsynet som har ansvaret for å etterse god dyrvelferd har riktignok kritisert bransjen, men lite skjer. I en høringssammenstilling fra 2010 skriver Mattilsynet at det er grunn til å reise kritiske spørsmål både om burenes utforming, manglende tilrettelegging for sysselsetting og sosialisering samt nødvendig plass. De innrømmer også at selv om det ble vedtatt at burene skulle bli gjort marginalt større fra 2011, var dette en beskjeden utvidelse. Men Mattilsynet tar ikke affære og har heller ikke fratatt en eneste pelsbonde retten til å holde dyr. Dette til tross for dokumentert grov mishandling, sist dokumentert i NRK Dagsrevyen i forrige uke.

Trude Mostue, vetrinær.
Trude Mostue, vetrinær. Vis mer

Den Norske Veterinærforeningen har vært kritisk til pelsdyrnæringen siden 2001. Dette begrunner de med at dagens pelsdyrhold er basert på å ha rovdyr i små nettingbur, noe som betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt sine naturlige adferdsbehov i tilstrekkelig grad. Rådet for dyreetikk mener at driftsformene som anvendes i dag ikke kan forsvares og at næringen derfor burde avvikles. Dette er sterke signaler fra fagfolk som både politikere og publikum burde ta innover seg.

Hvert år får pelsdyrnæringen subsidier fra staten. I 2011 lå denne støtten på omkring 44 millioner. Det er uetisk at en så kritisert og dyrevelferdsmessig tvilsom næring skal subsidieres. Opinionsundersøkelser tyder på at flertallet av nordmenn er imot hold av pelsdyr. Dette gjelder spesielt personer i de yngre aldersgruppene. At en næring med så mye motstand blant folk flest mottar statsstøtte er ikke ønskelig.

Live Kleveland, Dyrevernsalliansen.
Live Kleveland, Dyrevernsalliansen. Vis mer

Pelsdyrnæringen betyr først og fremst meget lav livskvalitet for dyrene og i mange tilfeller store og vedvarende lidelser. Dette er ikke noe vi ønsker å ha i Norge. Og næringen vil ikke greie å nå målet om en vesentlig forbedring av dyrevelferden innen 2013. Det har den hverken vilje eller økonomi til. Avvikling er dermed eneste løsning, noe regjeringspartiene SV og Ap har vedtak på. Men foreløpig har de latt seg presse av Senterpartiet til å la saken ligge. Dette er uforståelig for velgerne. Denne høstens avsløringer viser at det et presserende behov for at regjeringen nå legger frem en endelig avviklingsplan for næringen.