Pene ord og stygge tall

KLIMAREGNSKAPET: Norge går så det griner. Oljesektoren sørger for at pengene strømmer inn, og klimagassene ut. Men transportsektoren sørger også for store utslipp. Aldri har hjulene gått så fort rundt, og aldri har det vært så mange hjul. Samtidig stiger miljøretorikken fra politikerne til de store høyder, mens respekten for deres handlekraft synker til laveste nivå..

Jens Stoltenbergs miljøinteresse er av relativt ny dato. Det avsløres tydelig av hans mange uheldige utspill: «Månelandingen» har vi ledd av lenge, likedan påstanden om at Norge skal være pådriver i klimaspørsmålet. Også andre uttalelser føyer seg til: «Det haster med å redusere utslippene av klimagasser, og vi risikerer å stå uten regelverk i 2012» (Dagsavisen 21.9.07)

Det er interessant at Stoltenberg er bekymret for regelverket – som han med Stortingets velsignelse bryter hver eneste dag. Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå kan bevitne dette. Tallene viser tydelig hvordan Norge skjøtter sin rolle som «pådriver i klimaspørsmål»: I 2007 var utslipp av klimagasser 11% høyere enn i basisåret for Kyotoavtalen -1990. I følge avtalen har vi bare lov til å slippe ut 1 prosent mer fram til 2012! Prognoser fra SSB viser også at norske utslipp i 2012 kan bli hele 15 % høyere enn i 1990!

I transportsektoren løper også retorikken løpsk. På Arbeiderparties siste årsmøte satte Stoltenberg opp fire punkter for videre klimaarbeid. Ett av dem lød som følger: «Utslipp fra lufttransport og skipsfart må med i klimaregnskapet.»

Men så var det praksis. Nærings- og Handelsdepartementet ønsker å satse mer på turistnæringen. Norge ligger langt tilbake her, og vi har et stort potensiale.Utenriksminister Jonas Gahr Støre støtter opp og hevder at reisevirksomhet er en bransje i vekst, og at Norge må ta sin del av veksten. Nå vet selvfølgelig også våre politikere at turistene ikke kommer gående eller syklende, de kommer nettopp med fourensende «lufttransport eller skipsfart». Dette fører til nye stygge tall i klimaregnskapet, og ingen fagre ord kan fjerne dem.

Norge er et rikt land som driver en aggressiv politikk for å bli enda rikere. Stortinget har bevisst gått inn for den utviklingen som vi ser resultat av i dag. Oljevirksomheten har vært et eventyr, og bilismen har vært en hellig ku på hjul. Vi har levd i illusjonenes og fantasiens verden, mens tallene fra Statistisk Sentralbyrå avslører virkeligheten. En virkelighet som beviser at dagens politiske system er ubrukelig, og at den bygger på to uforenlige komponenter: En økonomi med vekst som mål og en klode med faste grenser.

Dypest sett handler dette politiske spørsmålet, som mange andre, om hvor stor frihet hver enkelt må avstå for at friheten skal gjelde alle. Det er mange som får redusert sin frihet gjennom Norges nåværende politikk. Det aksepterer vi ikke!