TRYGGHETSLØYPER:  Kritikken mot de såkalte "Raymond-løypene" er basert på vissheten om at offeret blir tillagt skyld for sine valg, skriver Heidi Norby Lunde. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
TRYGGHETSLØYPER: Kritikken mot de såkalte "Raymond-løypene" er basert på vissheten om at offeret blir tillagt skyld for sine valg, skriver Heidi Norby Lunde. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

"Pene piker haiker ikke"

Voldtekt er den eneste forbrytelsen der offeret blir ansvarliggjort gjennom spørsmål om bekledning, oppførsel og rus.

Meninger

Voldtektsdebatter er ikke som andre debatter. Antakelig er voldtekt den eneste alvorlige forbrytelsen der den som foreslår sikkerhetstiltak, kan bli kritisert for å gjøre ofrene ansvarlige.

Dette skriver Dagbladets Inger Merete Hobbelstad i forbindelse med debatten rundt de såkalte "Raymond-rutene". Arbeiderpartiets byrådslederkandidat i Oslo, Raymond Johansen, har fått kritikk for å foreslå at enkelte store ferdselsårer gjennom Oslo sentrum skal få ekstra belysning og vakthold på nattetid.

Hobbelstad har helt rett. Voldtektsdebatten er et vepsebol. Velmente råd til unge jenter om hvordan ivareta sin egen sikkerhet blir ofte møtt med kritikk om ansvarliggjøring av voldtektsofre. Det burde ikke vært slik, men det er slik. Problemet er at kritikken faktisk er velbegrunnet. Voldtekt er også den eneste forbrytelsen der offeret blir ansvarliggjort for forbrytelsen gjennom spørsmål om bekledning, oppførsel og rus.

I 1994 ga Tove Stang Dahl ut en bok som het «Pene piker haiker ikke», en artikkelsamling om kvinnerett, strafferett og velferdsstat. Tittelen er hentet fra en rettssak på 60-tallet der en ung pike haiket hjem fra fest og ble voldtatt av sjåføren. I dommen het det at «pene piker haiker ikke». Voldtektsmannen ble frikjent. Ved å haike hadde jenta bedt om det selv.

Disse holdningene er gjenkjennelige over førti år senere. Halvparten av de som blir dømt for voldtekt i tingretten blir frikjent i lagmannsretten av en jury. Derfor satte riksadvokat Tor-Aksel Busch ned et spesialutvalg i 2005 for å finne årsaken til den høye frifinnelsesprosenten i voldtektssaker. En intervjuundersøkelse blant jurymedlemmer viste at mange - særlig kvinner - ofte hadde sterke fordommer mot ofrene. De likte ikke måten ofrene hadde oppført seg på før overgrepet fant sted.

Ifølge Justis- og politidepartementet er det kun mellom 6-12 prosent av alle voldtekter som blir anmeldt. Mange oppgir at de velger å ikke anmelde fordi de ikke ønsker å sitte på tiltalebenken selv. Hvorfor var hun på det stedet på det tidspunktet? Hva slags klær hadde hun på seg? Hadde hun drukket? Kjente hun den tiltalte? Hvilken seksuell forhistorie har hun?

Hobbelstad skriver at kritikken mot Raymond-rutene er preget av ønsketenkning om at hele byen skal være trygg, ikke bare noen utvalgte områder. Det er feil. Kritikken er basert på vissheten om at offeret blir tillagt skyld for sine valg. Alt annet er beviselig ønsketenkning. Og da har jeg ikke en gang begynt på feilslutningen om at det er de mest trafikkerte strekningene som skal sikres mest, eller at beredskapssjefen i Oslo ikke støtter forslaget. Her, som så ofte, er det fortsatt ikke intensjonen som teller, men resultatet. De gode intensjoners vei fører galt av sted.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook