Pene piker på skjermen

Nå fylles våre tv-skjermer av pene piker. Særlig såkalte modeller etterspørres av kommersielle og snart også ikke-kommersielle fjernsynsselskaper. Journalistiske kvaliteter og kunnskaper er ikke lenger det viktigste når tv-reportere og programledere skal ansettes. Det er selvsagt ingenting i veien for at en lekker pike kan bli en god journalist. Noen av modellene kan sikkert bli like flinke mikrofonstativ som klesstativ.

  • Helt til det siste har det ikke vært politisk korrekt her i landet å vurdere folks utseende altfor nøye før man ansatte dem i synlig posisjon i fjernsynet. Fenomenet har brukt noe tid på å komme opp til overflaten her. Værdama i TV2, som også er fast pin-up i VG, ble etter hvert så synlig at hun ble gjenstand for alminnelig samtale. TV2-ledelsen har notert positiv respons i markedet, og nå er det flere blonde, om ikke dumme, såkalte værpresentatører i kanalen.
  • Så er det ikke lenger politisk ukorrekt å snakke åpent om skjermdamenes utseende. De modeller og andre pene piker som får reporterjobber i tv, står åpent fram og erklærer at de har utseendet med seg, og at de slett ikke tror det skader deres karriere.
  • De pene pikene er på full fart inn i britisk tv også. En dame som heter Melinda Messenger har nettopp fått seg sitt eget skravleshow. Hun er berømt for å ha posert som toppløs tredjesidepike i The Sun og Daily Star - to tabloider så down-market som det går an å komme. Hun har vært modell på bussreklame, lanserer seg selv som «den tenkende manns tredjeside-pike» og påstår at det er mye mer ved henne enn de kunstig oppblåste brystene, som viste seg å ha et stort potensiale.
  • Skulle man legge til noe for egen del, måtte det være at det er en fordel å ha folk på skjermen som man får tillit til. I USA gjorde Miss Alabama seg beryktet da hun som nyhetsanker intervjuet en indisk politiker og spurte hvordan det sto til med Nehru, som da hadde vært død i årevis.

I og utenfor BBC foregår det også en opphisset debatt om pene piker på skjermen. Alle allmennkringkasteres store forbilde har begynt å ansette folk mer etter trynefaktoren enn journalistiske ferdigheter. Gamle ankermenn raser mot det de kaller «skjønnhetskonkurranser» om reporterjobbene. De hevder at denne personalpolitikken undergraver troverdigheten.