Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Pengebeviset manipulert

Arne Treholts forsvarer mener at Treholt-bevisene ble trikset med.

(Dagbladet.no): «Kappefall. Et varslet justismord» heter den nye boka til Arne Haugestad som slippes i dag, og som Dagbladet.no nå har fått tak i. Bokslippet har vært holdt hemmelig, og hverken forfatter eller forlag vil kommentere innholdet i boka før en bebudet pressekonferanse i dag 1300. Heller ikke Arne Treholt vil si noe til Dagbladet før han selv har lest boka.

I boka er det i dag trykket over 30 sider med hemmeligstemplet materiale, blant annet en rekke bilder som fortsatt ikke er offentlige.

Konstruert

- En nøktern gjennomgang av fakta viser at hele dommen faller, skriver forfatteren, som viser til både de påståtte store utbetalingene, «pengebeviset», fra Sovjet til Treholt og notatene til Treholt fra oppholdet ved Forsvarets høgskole.

Forfatteren skriver at Treholtsaken var et «planlagt og villet» justismord som bygger på beviser som ble konstruert, og Haugestad mener Norge må ta oppgjøret med denne saken og plassere ansvaret der det hører hjemme.

Titov-bildet

Forfatteren avviser at det fra første stund eksisterte en stor konspirasjon i saken, og skriver at POT hadde god grunn til å reagere da Treholt hadde hemmelige samtaler med Titov, KGB-toppen som man mener var Treholts føringsoffiser.

«Om man snur seg og ser tilbake kan det unektelig ligge nær å forklare det som skjedde som et resultat at en organisert konspirasjon», skriver Haugestad likevel. Om bildet som ble vist av Treholt i samtale med Titov skriver forfatteren at noen i POT lekket en diffus opplysning om at det lå et KGB-hovedkvarter like ved der bildet ble tatt. «Dette var rent oppspinn», skriver han.

image: - Pengebeviset manipulert

- Det som ingen lot til å interessere seg for er at Østerrikes tidligere forbundskansler Bruno Kreisky uttalte at han snarere så bildet som en bekreftelse på at Treholt ikke var spion.

Hadde POT vist fram hele bildeserien mener forfatteren folk ville sett at situasjonen var preget av munterhet, og ikke en agent som underkaster seg sin føringsoffiser.

Det han mener er det store feiltrinnet var at POT gikk for langt. «De øynet mer enn det de faktisk fant», skriver forfatteren, som mener POT var så sikre på at de hadde funnet en storspion at virkelighetsbildet i etaten ble helt fordreid.

Pengebeviset

Det er det såkalte pengebeviset som står sentralt i boka, og det er dette den gamle forsvareren mener er konstruert. Pengebeviset som var med på å felle Treholt besto av penger som POT fant hjemme hos ham, og som det ble hevdet han hadde mottatt fra Sovjetunionen for spionasje.

Forfatteren skriver at dette var «en ren dekkoperasjon», og at det ikke kunne vært så mange dollarsedler i konvolutten som POT hevdet, rett og slett fordi det ikke var plass til dem i konvoluttene. Beviset ble lagt fram i retten i 1985, og også dette mener forfatteren er merkelig, siden politiet hevdet de hadde hatt alle bevis i to år allerede.

Det ble tatt bilder av pengene med to ulike kamera, noe forfatteren også setter fingeren på. Bildene er fortsatt hemmeligstemplet, men dollarbunken har havnet på trykk i boka sammen med et centimetermål som viser at bunken med dollar var sju centimeter tykk og skal ha bestått av 325 sedler. De to politibetjentene som fant pengene under ransakingen i 1983 holdes anonym i boka, «ikke minst fordi det dreier seg om svært alvorlige lovbrudd, må det kreves en høy grad av sikkerhet når det skal avklares hvem som i siste omgang bærer hovedansvaret.»

Men deres hukommelse sås det tvil om. De husket først at de fant 10 000 dollar i nye sedler, 5000 dollar i en hvit konvolutt samt et stort antall dollar i brukte sedler.

TREHOLTSAKEN

  • På 70-tallet var Arne Treholt sekretær for havrettsminister Jens Evensen, og ble spådd en lysende karriere.
  • Overvåkingspolitiet fattet mistanke til Treholt tidlig på 70-tallet etter at han var observert i flere møter med Gennadij Titov, nestkommanderende ved den sovjetiske ambassaden i Norge.
  • I 1978 ble Treholt utnevnt til ambassaderåd ved FN-delegasjonen i New York, og hadde jevnlige møter med føringsoffiser Vladimir Sjisjin.
  • I 1982 ble Treholt tatt opp som elev ved Forsvarets høgskole.
  • Overvåkingspolitiet intensiverte etterforskningen.
  • 20. januar 1984 ble han arrestert på Fornebu på vei til et møte med Titov i Wien.
  • 20. juni 1985 ble Treholt dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak.
  • 4. juli 1992 ble han benådet av helsemessige årsaker. Treholt satt til sammen åtte og et halvt år i fengsel.

Om pengebeløpet opplyste ikke denne agenten i senere avhør. Senere hevdet de to at de begge måtte være med for å få pengene inn i konvolutten med en spesiell teknikk.

Forfatteren mener det ikke var plass til så mange penger i konvoluttene, og mener derfor å vise at det er grunnen til at agentene senere opplyste om at det var mindre enn 300 sedler som ble funnet, for så å oppgradere tallet til 325, og deretter ned igjen til 315.

- Et studium av nummerne på samtlige 11 bilder viser at det er de samme sedlene som er fotografert gjentatte ganger, og at det totalt sett kan dreie seg om et samlet anntall på 50 sedler, fordelt på 20 og 50-dollarselder. Det vil si bare ca en sjettedel av de sedlene som det ble påstått var i konvolutten, skriver forfatteren.

Han forklarer videre at da betjentene i Høyesterett ble spurt om hvorfor de samme sedlene ble fotografert, ble det forklart at det var i håp om å få fram flere nummer, og at det var slik de gjorde det.

Førte oss bak lyset

Forsvareren har lest notatene som Treholt gjorde under oppholdet på Forsvarets høgskole, som det ble hevdet at han leverte videre til sin føringsoffiser.

- Det ble et sterkt møte med Treholts notater. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Notatene tilhørte en uinteressert elev som knapt gadd å feste noe på papiret.

Haugestad mener en flittig spion ville ha lagt mer arbeid i dette. Han skriver også at spaningsrapportene viser at notatene aldri ble levert KGB-agenten, men stått i en ringperm hjemme hos Treholt, etter først å ha ligget i vesken hans en liten stund, en veske han visstnok aldri skal ha hatt med seg de gangene han traff Titov.

- POT styrte avhørene av Treholt og førte oss alle bak lyset. Fiendebildet ble fulgt opp gjennom utvalgte lekkasjer, halvsannheter og usannheter. Dermed ble premissene lagt for en massiv forhåndsdom fra første dag.

Forfatteren skriver at han for det meste har bygget sin bok på helt nytt materiale. Som kilder ramser han opp gradert materieale fra fremstillingen av Treholt, hans politiforklaringer på 300 sider, hans egne notater fra foredragene, etterforskernes egenrapport fra etterforskningen og blant annet et intervju med riksadvokat Flornes fra rett før han døde i 1986.

Men store hemmeligheter har ikke forfatteren funnet i dette materialet, kan vi lese ham skrive.

- Sakens største hemmelighet er at det ikke foreligger noen slike hemmeligheter, skriver han om det han mener er folks flest sin oppfatning om at det finnes mange skjulte opplysninger i saken.

OFFENTLIGGJØR HEMMELIGSTEMPLET MATERIALE:</B> Forfatteren har trykket over 30 sider hemmelig materiale i den nye boka.
<B>SNAKKET MED TITOV:</B> Dette bildet som riksadvokaten sendte ut i forbindelse med avsløringen av Arne Treholt i 1984 viser Treholt i samtale med de russiske agentene Gennadij Titov og Aleksandr Lopatin på gata i Wien. Forfatteren mener hele bildeserien, som han har satt på trykk i boka, viser at dette er en munter passiar, og ikke samtalen mellom en ydmyk agent og hans føringsoffiser.
<B>- JUSTISMORD: Arne Haugestad hevder med over 400 sider med tekst og bilde at Treholt ble dømt som følge av manipulasjon og at det var et planlagt justismord.
<B>HAR IKKE LEST BOKA:</B> Treholt har løst forfatteren fra taushetsplikten, men har foreløpig ikke lest boka.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media