Pengedoktorens feildiagnose

SIVILØKONOM

Agnes Bergo retter i Dagbladet 12.06.04 kraftig kritikk mot Bankklagenemndas praksis i rådgivningssaker. Bankenes rådgivning ved salg av spareprodukter er en forbrukersak som fortjener oppmerksomhet og debatt. Det er i utgangspunktet bra at Bergo har foretatt en kritisk analyse av nemndas avgjørelser og setter fokus på dette. Dessverre er beskrivelsen av Bankklagenemndas praksis preget av så mange feil at den ikke er egnet til å danne grunnlag for en saklig debatt.

Bergo hevder Bankklagenemnda domineres av bransjens folk. Sannheten er at nemnda er satt sammen av to jurister fra bankene, to jurister fra forbrukersiden (ansatte i Forbrukerrådet og Forbrukerombudet) og en uhildet leder, jussprofessor Viggo Hagstrøm. Nemnda, som er et samarbeid mellom banknæringen og Forbrukerrådet, er satt sammen slik nettopp for å få en balansert behandling. Nemndas sammensetning er lik en rekke andre nemnder, bl.a. Forsikringsklagenemnda som Bergo friskmelder.

Pengedoktoren hevder at Bankklagenemnda i motsetning til Forsikringsklagenemnda ikke vurderer hvorvidt det var økonomisk fornuftig å anbefale kunden plasseringen. Det skal ikke mer til enn en helt overflatisk gjennomlesning av et par av nemndas avgjørelser for å konstatere at dette er feil, og det er vanskelig å forstå hvordan Bergo kan komme med en slik påstand etter å ha studert nemndas avgjørelser. Et av de aller viktigste kriteriene nemnda vurderer er nettopp hvorvidt plasseringen kan sies å være tilrådelig. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke kan være en risiko for tap knyttet til plasseringen, men bl.a. at kunden skal ha en økonomi som kan forsvare en slik risiko, at plasseringen er tilpasset i størrelse og eventuelt spredt på ulike produkter i forhold til dette.

Bergo har plukket ut et par enkeltsaker hvor eldre aksjefondsparere ikke har fått medhold i nemnda. Hun nevner imidlertid ikke en rekke saker hvor eldre sparere har fått medhold nettopp fordi det ikke er tatt hensyn til at kundens investeringshorisont har vært for kort til å forsvare et slikt produkt. Det kan synes som Bergo gjør seg til talskvinne for en helt generell regel om at eldre kun skal tilbys kortsiktige sparealternativer, uansett økonomisk situasjon og andre hensyn. Dette er selvfølgelig en uholdbar forenkling som nok vil irritere mange oppegående eldre sparere.

MEST ALVORLIG

er nok Pengedoktorens påstand om at det ikke er mye hjelp å hente for forbrukere i Bankklagenemnda. Dette vil komme overraskende på de hundrevis av klagerne som har fått medhold i nemnda opp gjennom årene, og de talløse som har fått en ordning med banken etter at Bankklagenemnda har dannet en presedens som bankene følger. Virkelig alvorlig er det at påstanden kan gi forbrukere med bankproblemer inntrykk av at det ikke har noe for seg å søke gratis tvisteløsning i Bankklagenemnda. Dette er et råd, som hvis det ble fulgt, vil kunne gjøre at en rekke forbrukere går glipp av muligheten til en ordning på sine bankproblemer.