Pengeindustri

Den populære forlagsredaktøren GEIR GULLIKSENs overgang fra Tiden forlag til Oktober har synliggjort en konflikt i norsk forlagsverden.

Er det fortsatt mulig å drive arbeid for den gode litteraturen eller er forlagsbransjen blitt en rendyrket pengeindustri? Samtidig som Bok-Norge rystes av nyheten om redaktør Geir Gulliksens overgang fra Gyldendal-konsernet til Aschehoug-konsernet, skriver Samtiden-redaktør Knut Olav Åmås en artikkel i siste nummer av Vinduet hvor han stiller spørsmålet: Hva skjer i norske forlag? Åmås hevder blant annet at forlagenes børs og katedral-tenking er truet. Videre skriver han at «Fleire forlag er i ferd med å gjera seg litt mindre interessante som kultur- og kunnskapsformidlarar fordi dei tenker for enkelt og platt om kva profil det er mulig å pleia, kva det er mulig å tena på.» I tillegg mener han at den klassiske redaktørrollen er devaluert og at redaktørene har mistet autoritet. Trond Andreassen i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening mener timingen for Åmås' artikkel og nyheten om Gulliksens overgang er oppsiktsvekkende. - Dette handler om samme sak. Åmås treffer spikeren på hodet. Det han skriver er meget dekkende for hva som skjer i norske forlag, sier Andreassen, som skriver rapporter om Bok-Norge.

Redaktører overstyres

- Hva skjer konkret i forlagene?

- Redaktørene overstyres. Utgivelseslistene blir vurdert og ikke funnet gode nok salgsmessig. Redaktørene får beskjed om at de må skifte ut mindre salgbare verk med verk man vet vil selge. Det er også et enormt kjør på trendlitteratur som kokebøker, helse og litteratur som underbygger vår tids egodyrking, sier han.

Selv om sjefene i de store norske forlagene ikke føler seg truffet av kritikken, mener Andreassen at vi må se på forlagenes lite imponerende resultat. Aschehoug-sjef William Nygaard kjenner seg ikke igjen i debatten.

- Jeg er fortsatt forlagssjef for litterær avdeling. Jeg deltar på redaksjonsmøter som et normalt medlem. Så lenge jeg er i faget, kommer jeg først og fremst til å være forlegger - ikke bare konsernsjef. Tre elementer må ivaretas ifølge Nygaard. Nærhet til forfatterne, langsiktighet og helhetsansvar.

- Det er selvsagt at redaktører kjenner forfatterskap og forfatternes livssituasjon, og at begge deler følges gjennom nærhet og profesjonalitet. I Aschehoug er mottoet å sikre småforlaget i storforlaget.

Lite originalt

Nygaard har følgende kommentar til Andreassens utsagn:

- Trond Andreassen vet simpelthen ikke hva han snakker om. Han har aldri jobbet i et skjønnlitterært forlag.

Nygaard presiserer likevel at inntjening er et virkemiddel for å utgi gode bøker.

- En ting er det kulturpolitiske ansvaret, men den langsiktige planleggingen er vår beste bedriftsstrategi. Det mest moderne forleggeri er den tette kontakten med litteraturen selv. Dette er vi stolte av i Aschehoug.

- Hva med Åmås' utsagn om at børs og katedral-tenkingen er truet?

- Det er lite originalt i Åmås' artikkel. Ved å lese forlagshistorie ser man at slike diskusjoner har det alltid vært. Nygaard hevder at kulturforleggeriet i Aschehoug aldri har vært så offensivt som i dag. - Vi aksepterer driftsunderskudd for skjønnlitteraturen fra tid til annen. Men regner vi med bokklubbinntektene, og det er vi nødt til, er inntjeningen positiv, sier Nygaard.

Skaper myter

Geir Berdahl, sjef i Aschehoug-eide Oktober forlag, har følgende kommentar til artikkelen i Vinduet.

- Jeg synes Åmås' artikkel er allmenn. Små forlag har gode sider og dårlige sider, og store forlag har gode sider og dårlige sider. Han diskuterer ikke dette konkret inn i den norske virkeligheten. Slik danner det seg myter som at stort er dumt og lite er godt.

- Oktober har en frihet og en støtte, og er deltaker i Aschehoug-konsernet. Det dreier seg om holdninger og hvordan man møter problemene som oppstår. Det er feil at vi bare har sykkelbud felles med Aschehoug. Vi deltar blant annet i felles markedsføring. Det er stordriftsfordeler vi drar nytte av, sier Berdahl.