Pengemaskiner og tapsbomber

Norges to største og mest eksponerte mediemoguler har lagt fram sine resultater for fjoråret. Mens Kjell Aamot i Schibsted er «stinn av penger» som Dagens Næringsliv uttrykker det, sitter Alf Hildrum på «Tapsbomber i A-pressen» som Aftenposten uttrykker det.

De to sultne herrene er stadig på offensiven, men regnskapene viser at bare den ene har råd til det.

Å lese Scibsteds og A-pressens regnskap og kommentarene til dem gir deg en oversikt over det meste av den aktuelle mediesituasjonen i Norge. For øyeblikket bestemmer trykkmediene farten på de videre investeringene i de elektroniske mediene. Både Schibsteds og A-pressens strategi og operassjoner peker mot konsentrert innsats i multimediesektoren og det er annonseselgerne og journalistene i avisene som må finansiere den.

  •  Det er ganske gode avistider i Norge. At økonomien bærer, skyldes konjunkturene. Kjøpekraft og ledige jobber skaper gode tider for annnonsemedier og gode avisprodukter selger stadig.
  •  Avisene bidro til nesten hele Schibsteds overskudd, mens tv-aktivitene bare gikk sånn noenlunde på grunn av TVNorges underskudd på 125 millioner kroner. Scibsted og A-pressen eier 33 prosent hver i TV2, som igjen eier en stor del av TVNorge. Filmaktivitetene gikk i null og satsningen på Internett og annen multimedievirksomhet kostet 90 millioner kroner. Dette bekrefter det bildet en har sett av Schibsteds strategi de siste årene. Man har råd og mot til å satse og tar også et tap eller to for å komme videre. Aftenposten for sin del satser på tekst-tv og Internett i den fornuftige tro at mye av rubrikkannonsetrafikken vil foregå der i framtida.
  •  Alf Hildrum varsler knallharde lønnsomhetskrav. Konsernet legger fram dårligere tall enn i fjor etter store investeringer og dårlige resultater både i avisene og lokal-fjernsynet. Nylig la han ned den første av sine lokal-tv-stasjoner _ Nyhetskanalen i Oslo. Han antyder at han ikke kan vente i all evighet på at resten skal gå i balanse. Det samme gjelder avisene.
  •  Dermed går A-pressen på børs, men det er ikke bare for å «ordne omsetningen av aksjene» som det blir sagt. Det gjelder å skaffe kapital til nye satsninger. Dette kan sette pressestøtten i et tvilsomt lys og ytterligere fare og bli dramatisk for flere aviser.
  •  I Sverige spekuleres det også på om Schibsted kunne tenke seg å redde Svenska Dagbladet _ Stockholms andre morgenavis. Percy Barnevik og Investor, Wallenberg, Kopparberg, Scania og andre navn med kompetanse, har ikke lenger tro på foretagendet. Det har kanskje ikke Aamot og hans svenske rådgiver Torbjørn Larsson heller, men Aftonbladet og Svenska Dagbladet har felles trykkeri _ kanskje det kan bety noe?

I Schibsted går annonseorganet Aftenposten med høye sidetall og løssalgsavisen VG med høye lesertall og sammen gir de Aamot store inntekter og spennende muligheter. Aftonbladet i Stockholm gir også et bidrag. I A-pressen må man konstatere dårlige resultater i en rekke aviser og bekymringsfulle tilstander også i tv-sektoren.

De såkalte storbyavisene i A-konsernet med Dagsavisen Arbeiderbladet i Oslo i spissen er de mest belastende. Særlig Dagsavisen sliter tungt med nysatsing, flytting og søndagsutgave. Til tross for en dramatisk prisreduksjon

til 5 kroner i løssalg, går opplaget stadig ned. Hildrum lar eksperimentet fortsette foreløpig, men han sier gjerne at ingen vil drive aviser eller tv med tap i all evighet.

Også Hildrum har antydet at han kan tenke seg å gå utenlands, slik Aamot gjør med hell. Arbetet i Malmo' kunne være en passende svensk partner for Arbeiderpressen i Norge, men der går det også svært dårlig og avisa har visstnok allerede fått nei fra Schibsted. Svenske pressefolk kjenner ikke til andre svenske aviser som kunne passe for Hildrum, hvis det er annet enn underskuddsfortagender han er ute etter.