ADVARER: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen under pressekonferansen i går der han la fram sitt milliardkrav. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix.
ADVARER: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen under pressekonferansen i går der han la fram sitt milliardkrav. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix.Vis mer

Pengene eller Putin!

Forsvarssjefen løfter våpenet, sikter på politikerne og roper «Pengene eller Putin!» Hvem viker først i kampen om tårnhøye milliarder til forsvaret?

Kommentar

Admiral Haakon Bruun-Hanssen er en stram offiser, men av størrelse ruver han ikke i landskapet. Det gjør derimot kravene han i går løftet fram under presentasjonen av sitt fagmilitære råd til regjeringen. Skal norsk forsvar videreføres og fornyes i et nytt trusselbilde, må det tilføres 180 ekstra milliarder de neste 20 åra.

Forsvarssjefen karakteriserer rådet som nøkternt, og peker på at alternativet er en gradvis reduksjon i forsvarsevnen. I dette alternative skrekkscenariet har Norge forlatt ambisjonen om et robust nasjonalt forsvar, Evnen til å håndtere alvorlige sikkerhetspolitiske situasjoner vil være svært begrenset. Den som tror admiralens tale bare blir mottatt med begeistring blant landets offiserer, tar likevel feil.

Mange mener forsvarssjefens råd er altfor defensivt, på grensen til det uforsvarlige. På den andre siden av skyttergraven er politikerne som skal håndtere balansen mellom pengebruk og nasjonal sikkerhet. Allerede neste vår må regjeringen legge fram sitt svar. Det kan bli en krevende oppgave for de to forsvarsvennlige partiene Høyre og FrP.

Det er to hovedgrunner til at forsvarssjefens råd framstår som en skillevei. Den ene er at Norge står overfor en endret (men ikke ny) sikkerhetspolitisk situasjon. Russland viser muskler og bruker dem. Den andre er at politikere og offiserer i tjue år har bygd ned det nasjonale forsvaret. Det meste av oppmerksomheten har gått til militæroperasjoner i utlandet, bl.a. i Afghanistan, Libya, Irak og på Balkan. Nå må vi betale prisen for at de militære kapasitetene på norsk jord er foreldet eller redusert. Som et tredje element kommer at prisstigningen på krigsmateriell har eksplodert i takt med utviklingen av ny militær teknologi. Det koster å være skarp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarssjefens råd har en tydelig linje når det gjelder bruk av ressurser: Mer skal konsentreres i områdene som grenser opp mot Russland. Ikke minst skal nærværet i Finnmark og Troms bli markant styrket både med mannskap, militært utstyr og nye oppgaver. Samtidig satses det betydelig på etterretningstjenesten. E-tjenesten er allerede en stor aktør i den allierte etterretningsvirksomheten som er rettet mot Russland. Det sier mye at det norske militære nærværet i Finnmark etter dette vil være større enn under den kalde krigen.

Det handler ikke om noen ensidig norsk opprustning. Russland er midt inne i en voldsom militær ekspansjon når det gjelder materiell, bedre styrker, moderniserte atomvåpen og missiler som kan nå hele Europa. Nordområdene og Arktis har stor økonomisk og militærstrategisk betydning for Russland. Ifølge rapporten fra «Ekspertgruppen for forsvaret av Norge» kan konflikter andre steder forplante seg til nordområdene. Muligheten forsterkes av at det russiske «bastionforsvaret», dvs. området der russerne mener de trenger kontroll, også omfatter Svalbard og deler av Finnmark. Særlig Svalbard bekymrer mange forsvarsanalytikere. Øyene betegnes som Norges Krim: Den norske suvereniteten har begrensninger og er internasjonalt omstridt, Svalbard er avmilitarisert etter traktat og det finnes en betydelig gruppe av fastboende russere. Det er ellers ikke mange forsvarseksperter som tror NATO vil gå til storkrig hvis Russland besetter Svalbard i en konflikt i nordområdene.

Både offiserer og politikere er raske og bastante når de fastslår at de ikke anser Russland som noen trussel i dag. Tradisjonen for pragmatisme kombinert med tydelighet, står ennå sterkt i håndteringen av forholdet til nabolandet i øst. Den skjerpede sikkerhetssituasjonen vil likevel være helt sentral når politikerne skal bestemme forsvarets framtid.

Politisk likner forsvar litt på vann og kloakk: Når ingenting hender får det liten oppmerksomhet. Men skjer det en ulykke, er manglende vedlikehold og modernisering politisk livsfarlig. Nå står særlig Høyre overfor et dilemma. Partiet har en ledende plass blant de såkalte forsvarsvennene, og dem er det mange av i partiet og dets nærmeste omland. Samtidig er det som regel lite å hente politisk på å øke forsvarsutgiftene. Særlig når de må måles opp mot lovede skattelettelser og annet glitter partiets velgere liker så godt. Det er heller ikke godt å si hva som skjer med den høyrøstede militarismen i FrP når dens verdi skal veies av partiets finansminister. Ap sitter foreløpig stille og nøyer seg med å kreve et bredt forsvarsforlik.

Forsvaret vil ganske sikkert få flere midler. Hvor mye er derimot usikkert. Uansett er hovedretningen nå tydelig: Forsvaret skal hjem. Det er riktig retning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook