KREVENDE: Skolene i Finnmark er små og fagmiljøene ditto. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet) har tilbudt ekstern eksperthjelp, men foreldre og skolekrefter må også ruste barna til en annerledes tid, mener Dagbladets kommentator. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet.
KREVENDE: Skolene i Finnmark er små og fagmiljøene ditto. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet) har tilbudt ekstern eksperthjelp, men foreldre og skolekrefter må også ruste barna til en annerledes tid, mener Dagbladets kommentator. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet.Vis mer

Pengene pøses inn. Skoleresultatene blir ikke bedre

Hva er det med Finnmark?

Kommentar

Alt kan ikke kjøpes for penger. Ikke mening, ikke lykke, ikke gode skoleresultater fra Finnmark. Det nordligste fylkets driftskostnader per elev er det høyeste i landet, og karakterene like ubestridt de laveste. I Kunnskapsdepartementets undersøkelse fra april, der norske videregående skoler ble vurdert på faglig nivå og gjennomføringsevne, fikk skolene i Finnmark 1,2 poeng på en skala som gikk til 6. Landsgjennomsnittet var 3,1.

Fylkeslederne for Utdanningsforbundet i Nord-Norge har tatt den polemiske rustningen på og karakterisert rapporten som mistenkeliggjøring sørfra. Det burde de la være. Fra skoleledere har det blitt påpekt at det er forhold som påvirker tallene som er utenfor deres kontroll. Blant annet gjør mangelen på lærlingplasser at mange elever markeres som frafalne, selv om de ønsker å fullføre fagutdannelsen. Dette er sant, men ingen unnskyldning for å la de havsnære tenåringene seile sin egen sjø. Skoleproblemene i Finnmark er verken nye eller fremmede. Utover næringsstrukturen er det to faktorer som peker seg ut: Den geografiske og den kulturelle.

Geografisk er det krevende å drive skole på et sted der en håndfull mennesker har blitt drysset over et stort areal. Skolene i Finnmark er små og fagmiljøene ditto, og det er vanskelig å trekke sterke fagpersoner til grisgrendte lærerværelser. Videregåendelærere i Finnmark forteller at elevene kommer til dem med svært dårlige basiskunnskaper fra grunnskolen.

Kulturelt har nærheten til naturen og båndene til primærnæringen i Finnmark ført til at skolen kan bli lavt prioritert. Fisket har tilbudt stabilt arbeid og gode inntekter for generasjoner. Elevene vil i større grad enn andre steder ha foreldre uten høyere utdannelse, og som ikke har dette som forventning til barna.

Da NIFU i 2012 laget en rapport om det høye frafallet ved videregående skoler i Finnmark, fant de en særegen oppfatning om hva som burde være grunnstenene i et godt liv hos mange av dem de snakket med. Skiftende vær og naturforhold gjør at de som lever av rein og fiske må avvente, rette seg etter naturen, og ta dagene som de kommer. Det mest verdifulle syntes mange var å finne i øyeblikket, i tilstedeværelsen i naturen, i å ha god tid - noe som ble satt opp som mot kontrast mot å være ambisiøs eller opptatt av penger, mot skolens vekt på disiplin og repetisjon, i klasserommets stillstand. Skoleelever som var involvert i reindrift, prioriterte hensynet til flokken over skolen når det var behov for dem hjemme.

Men også disse frihetsidealene kan virke som tvang. De siste åra har det blitt skrevet mer enn før hvor utbredt selvmord og selvmordstanker er blant unge reindriftssamer. Samtidig som de kan grue seg til en hard og krevende hverdag, opplever de et press på å opprettholde en truet livsform. Også dette er med på å gjøre det vanskeligere å satse på skolen. Med alt dette i mente skal skolemyndighetene klare å minske karaktergapet mellom Finnmarks elever og andre.

Et evig og hett diskusjonstema er sentralisering. På den ene siden synes større enheter å være et gode, og mer attraktive som arbeidsplasser. På den andre siden kvier mange sekstenåringer seg for å flytte fra foreldrene i den grad at de heller begynner på en skoleretning de ikke egentlig ønsker, men som ligger nærmere hjemmet - noe som igjen øker sjansen for å falle fra. Å flytte bort fra rutinene og oppfølgingen i en familie, bidrar ikke nødvendigvis til å bli en mer dedikert skoleelev.

Likevel er det mulig å se for seg at forholdene kunne legges bedre til rette, med raskere og smidigere pendlermuligheter og bedre forhold for elevene som flytter hjemmefra. Høyt utdannede arbeidstakere, deriblant lærere, kan i dag få ettergitt 25000 kroner av studielånet for hvert år de bor og jobber i deler av Nord-Norge. Det er et godt incentiv som kunne gjøres enda bedre.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tilbudt ekstern eksperthjelp. Det kan være blant monnene som drar, men de viktigste tiltakene må komme innenfra. Foreldre og skolekrefter må klare å forene hensynet til de tradisjonelle næringene, og de må ruste barna sine til en annerledes tid. Det vil fremdeles være arbeidsplasser i primærnæringene, men de nye jobbene vil kreve høyere kompetanse enn før.

For å ta vare på det tradisjonelt finnmarkske trenger trolig det finnmarkske å forandre seg. Og det er de voksne som må legge det nye gode livet til rette.