BLEKKET SPRUTER: Donald Trump viser stolt frem enda en presidentordre han har signert. Men han møter sterk motstand, både fra domstolene og fra engasjerte borgere.  (AP Photo/Susan Walsh)
BLEKKET SPRUTER: Donald Trump viser stolt frem enda en presidentordre han har signert. Men han møter sterk motstand, både fra domstolene og fra engasjerte borgere.  (AP Photo/Susan Walsh)Vis mer

Pengene renner inn i protest mot Donald Trumps politikk

Han har til og med fått amerikanerne til å lese aviser igjen.

Kommentar

Aldri så galt, så er det godt for noe, må kritikerne tenke. Amerikanere sitter ikke rolig og ser på at Trump angriper likestilling, pressefrihet og andre rettigheter. Millioner har demonstrert i gatene de siste par ukene, men de protesterer også gjennom å gi penger til institusjoner som sikrer demokratiske rettigheter.

Fenomenet har til og med fått et navn. Det kalles «rage donation». Folk er så sinte på Trumps politikk at de ikke nøyer seg med å twitre; de gir penger til dem som kan stoppe ham, med journalistikk, med juss, med alle former for motstand.

Trump har fått amerikanere til bokstavelig talt å sette pris på mange ting de har tatt for gitt, og som de kanskje til og med selv har vært med på å svekke. Mr Fake News har ironisk nok viste seg å være den beste medisinen mot avisdød og dalende tillit til redaktørstyrte medier.

I løpet av den siste helgen i januar mottok American Civil Liberties Union (ACLU) over 24 millioner dollar i pengegaver, mer enn borgerrettighetsforsvarerne hadde mottatt i hele 2015. Det var den helgen Donald Trump innførte innreiseforbud for syv muslimske land og et par hundre passasjerer ble anholdt på flyplasser rundt om i USA. Jurister fra ACLU opprettet provisoriske kontorer i ankomsthaller og hindret at folk med gyldig visa og oppholdstillatelse ble deportert. Dramaet var omkranset av masseprotester og direktesendt i alle kanaler; ACLUs frivillige ble hyllet som helter. I løpet av kort tid var sosiale medier fulle av oppfordringer om å donere penger til den 100 år gamle organisasjonen som ikke har vært så i vinden på flere tiår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ACLU er ikke de eneste som nyter godt av det sivile engasjementet mot Trumps politikk.

Planned Parenthood har siden valgnatta mottatt rundt en halv million donasjoner, også det en uslåelig rekord, selv for en organisasjon som lenge har vært under voldsomme angrep fra abortmotstandere og republikanere i Kongressen. Planned Parenthood gir blant annet råd om abort som ledd i et helt alminnelig helsetilbud til kvinner, ikke minst jenter.

Valget av Trump har med rette gjort folk bekymret for nye angrep på adgangen til abort, og Planned Parenthood spiller en nøkkelrolle i motstanden med sitt landsomfattende nettverk.

Mange andre frivillige organisasjoner opplever en liknende økning i støtte; særlig gjelder det klima og miljøvern, rettssikkerhet for innvandrere og kampanjer for å få flere kvinner og minoriteter inn i politikken. Pussig nok meldes det om den samme Trump-effekten i Storbritannia, selv om noe av det kan ha å gjøre med Brexit. Dagen etter Brexit-avstemningen hadde for eksempel Financial Times en 600 prosent økning i abonnementsalget.

De store avisene i USA, som Los Angeles Times, Wall Street Journal, Washington Post og New York Times, opplever en eventyrlig fremgang etter mange år i motgang. Flaggskipet i Trumps hjemby opplyste nylig at avisa har fått 300000 nye abonnenter bare siden valget i november. Det er en aldri så liten revolusjon i den digitale pressehistorien.

Trump-effekten gagner også seriøse tidsskrifter som Atlantic, Newsweek og New Yorker. En furten tweet fra Trump kan faktisk være gull verdt. Da han gikk til frontalangrep på Vanity Fair etter negativ omtale og kanskje ikke minst en dårlig anmeldelse av en Trump-restaurant, satte bladet rekord i antall nye abonnementer på en dag i hele Condé Nasts historie.

Tallene er oppsiktsvekkende høye og gledelige, fordi beskjeden er klar: Vi vil ha seriøs journalistikk som forteller oss om hva som foregår i Washington og hva det betyr for oss og resten av verden. Folk vil ha mer informasjon, og de vender seg til avisene og nyhetsorganisasjonene som Trump har prøvd å undergrave.

Mens Det hvite hus boikotter enkeltmedier og serverer løgner og alternative fakta, sier lesere og seere at de vil støtte journalistikk for å demme opp for en slik utvikling. Det har vært en vekker også for nyhetsorganisasjoner som har sviktet kjerneoppdraget sitt i jakten på lesere og seere: New York Times har svart med å sette av millioner dollar til å dekke Trumps presidentskap. Journalistikk er for viktig til å overlates til Breitbart og Infowars.

Det amerikanske sivilsamfunnet har en lang tradisjon for mikroaktivisme, og det er for tidlig å si hvor bredt den siste utviklingen favner. Det er likevel ikke for dristig å anta at den omfatter de såkalte «millennials», millenniumgenerasjonen som ble beskyldt for å svikte under valget ifjor høst. Sosiale medier og enkle betalingsordninger gjør at du kan bidra bare med noen tastetrykk. Men det er et stort tankekors for demokratene at partiet ikke klarte å vekke dette engasjementet før valget.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook