Penger å hente i barnehagen

Alle går i barnehagen. Hvem skal tjene på det?

BOTTOM LINE: Debatten om profitt i velferden er i endring når det gjelder barnehager. Flere er skeptisk til at kommersielle aktører tjener på et så viktig fellesgode. ILLUSTRASJONSFOTO: Shutterstock
BOTTOM LINE: Debatten om profitt i velferden er i endring når det gjelder barnehager. Flere er skeptisk til at kommersielle aktører tjener på et så viktig fellesgode. ILLUSTRASJONSFOTO: ShutterstockVis mer
Kommentar

Behold fondet, dropp retorikken, skrev Dagens Næringsliv på lederplass denne uka om Støre-røret, NRKs «avsløring» av at Ap-leder Jonas Gahr Støre hadde plassert penger i et fond som hadde en mindre investering i et kommersielt velferdsselskap. DN har et poeng. Hadde det ikke vært for Støres krigsretorikk mot slike kommersielle aktører, ville det knapt vært en fillesak.

Støre skal visstnok ha tjent 84 kroner på plasseringen, har noen hatt det moro med å regne ut. Andre mener til og med at han har tapt noen kroner. Med på kjøpet har han uansett fått oppmerksomhet om Arbeiderpartiets politikk på området. Det er ikke helt tydelig hva den er, tross den harde språkbruken.

Den politiske striden om såkalte velferdsprofitører og kommersiell drift av barnehager er velkommen for både høyre- og venstresiden. Det er et område hvor skillet synes tydelig blått-rødt, og hvor det er tilsynelatende enkelt å være for eller imot. SV og Rødt vil ha forbud mot å ta ut profitt, i praksis et forbud mot kommersielle aktører. Høyre og regjeringen liker heller ikke at store utenlandske investeringsfond skal melke norske fellesgoder, men vil heller regulere enn forby. Det er også strid om hva loven mener med «rimelig utbytte».

I Oslo har det Ap-ledete byrådet fulgt SV og Rødts linje med rekommunalisering og forbud mot kommersielle nyetableringer når det gjelder barnehager. I taler høres det ut som Støre støtter en slik politikk fullt ut, men Ap vil ikke ha et generelt forbud.

Det er ikke bare Støres retorikk som skaper forvirring. I debatten blandes epler og pærer. Høyresiden peker gjerne på at det ikke er belegg for å si at kvaliteten er bedre i kommunal regi. Tvert om er brukere av private tilbud jevnt over fornøyde, og de råtne eplene er likelig fordelt mellom kommunale og private aktører, hevdes det. Venstresiden mener det handler om hvem som skal ha gevinsten av et fellesgode og om tilsyn med aktørene. Aleris-skandalen avdekket at det siste er krevende.

Uenigheten går altså langs klassiske ideologiske skillelinjer. Inntil nylig skulle man trodd slaget var tapt for venstresida; det ville være umulig å få tannpastaen tilbake i tuben etter at daværende SV-leder Kristin Halvorsen og de rødgrønne måtte ha hjelp av private for å lykkes med barnehageutbyggingen. De kommersielle aktørene har økt voldsomt siden 2005, mens de ideelle barnehagene er blitt betydelig færre. I dag går halvpartene av alle barnehagebarn i private barnehager.

Men noe er i endring blant velgerne. Det kan skyldes flere avsløringer av hvordan private har tjent seg søkkrike på barnehageutbygging, særlig de første åra etter det rødgrønne løftet. Her har pengene sittet løs og risikoen vært lav, kan det synes som. Men for de fleste mindre private aktører er bildet i dag et annet. En av tre går med underskudd, og de seinere åra er mange små blitt kjøpt opp av større barnehagekonsern.

En økende skepsis til kommersielle aktører, kan skyldes at den raske barnehageutbyggingen har vært en stor suksess. Når 91 prosent av alle barn mellom 1-5 år i Norge går i barnehage, og hele 97 prosent av barn over tre år, er tilbudet blitt en uunnværlig selvfølge. Økning har faktisk vært aller størst for ettåringene de seinere åra. Heltid er dessuten blitt det vanlige.

Det er ikke så lenge siden bildet var et helt annet. Da mange av foreldrene til dagens barn vokste opp på 1980-tallet var dekningsgraden bare 20 prosent. Det illustrerer en voldsom omstilling når det gjelder utdanning og arbeidsliv i disse åra. Det forteller også om en tilsvarende satsing og store investeringer fra det offentlige for å nå det ambisiøse politiske målet.

Utbredelsen betyr noe for barnehagens plass i samfunnet. Barnehagen er blitt en naturlig del av omsorgskjeden og utdanningsløpet; en av våre viktigste fellesarenaer og en kjerne i velferdsstaten nesten på linje med skolen. Den ses mer og mer som en bortimot obligatorisk forberedelse til skolestart med oppgaver og kvalitetskrav knyttet til det.

Da er det heller ikke overraskende at stadig flere mener barnehager skal omfattes av det samme profittforbudet som gjelder i skolen. Hvem som vinner dragkampen avhenger av hvor treffsikker nye regler er. Private barnehagers forening mener regjeringen har brukt ostehøvel i stedet for drill. Jonas Gahr Støre ønsker seg også mer boring, bare ikke i egen formue.