TERNINGKAST FIRE: «Don’t Breathe» er noe så sjelden som en moderne amerikansk grøsser som handler om mer enn å skremme publikum, skriver Dagbladets anmelder.
TERNINGKAST FIRE: «Don’t Breathe» er noe så sjelden som en moderne amerikansk grøsser som handler om mer enn å skremme publikum, skriver Dagbladets anmelder.Vis mer

Anmeldelse: «Don’t Breathe»

Penger, hevn og amerikanske kriser

De amerikanske nasjonaltraumene stables oppå hverandre i den effektive grøsseren «Don’t Breathe».

FILM: De som har sett seg lei på billige amerikanske found footage-grøssere som ikke handler om stort mer enn å overrumple publikum ved hjelp av snedige avledningsmanøvre og en visuell estetikk som bygger ned skillet mellom fiksjon og virkelighet, bør flokke til Fede Alvarez’ «Don’t Breathe». Her stables nemlig de amerikanske tragediene oppå hverandre i en skrekkfilm hvor ingen av rollefigurene er uskyldige, og hvor de brutale voldshandlingene er en velkommen distraksjon fra slow motion-apokalypsen som pågår i bakgrunnen.

Don't Breathe

4 1 6

Grøsser

Regi:

Fede Alvarez

Skuespillere:

Dylan Minnette, Stephen Lang, Jane Levy, Daniel Zovatto m.fl.

Premieredato:

30. september 2016

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

Don't Breathe

«Get rich or die tryin'.»
Se alle anmeldelser

Resesjon
Filmen utspiller seg i et folketomt Detroit hvor de tre unge vennene Rocky, Alex og Money livnærer seg som innbruddstyver. Drømmen er å skrape sammen nok penger til å komme seg ut av spøkelsesbyen og skape seg et nytt liv i California, men i den en gang så stolte bilhovedstaden er det langt mellom jobbene. Etter å ha ranet en velstående familie som knapt kommer til å savne det trekløveret har stjålet, peiler de seg inn på et mål som nærmest virker for godt til å være sant: En blind mann som bor alene i et stort hus i et fraflyttet nabolag med en safe full av kontanter.

Dette viser seg imidlertid bare å være halve sannheten. Den blinde er en handlekraftig krigsveteran som har mistet synet i Irak, og blitt sviktet av både myndighetene og rettssystemet. I likhet med ungdommene nøler han derfor ikke med å ta loven i egne hender, og snart jakter han innbruddstyvene gjennom sitt labyrintlignende hus som en blind minotaur.

Aggresjon
Den bærende gimmicken i «Don’t Breathe» er derfor at flukten må foregå så stille som mulig, for hvis den blinde ikke kan høre hovedpersonene, kan han heller ikke få tak i dem. Rundt dette premisset har Alvarez strukturert filmen som et dataspill, med ulike nivåer, delmål og kampsekvenser, og en fiende som stabber av gårde som om han var styrt av en middels intelligent datamaskin. Og det er denne stramme konstruksjonen – snarere enn tematikken – som har gjort «Don’t Breathe» til en av årets mest uventede publikumssuksesser i USA