SUKSESSFORETAK:  Aslak Sira Myhre da han ønsket velkommen til åpningen av det nye Litteraturhuset. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
SUKSESSFORETAK: Aslak Sira Myhre da han ønsket velkommen til åpningen av det nye Litteraturhuset. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Penger i snakkesteder

Da Aslak Sira Myhre nylig ble tilsatt som direktør for nasjonalbiblioteket, ble det stusset over at et så høyt embete ble gitt til en mann uten høyere utdannelse.

Kommentar

Men han har én nøkkelkvalifikasjon ingen andre har: Litteraturhuset i Oslo. Det er der ting skjer, som det heter.

Det var Erik Rudeng i Fritt Ord som tok det opprinnelige initiativet for at romslige Oslo lærerskole, med sin ideelle beliggenhet, skulle forvandles til litterær høyborg. Stiftelsen pøste inn minst 100 millioner i prosjektet, men ville ikke fortsette i det uendelige. Huset måtte finne egne penger, og det har de sannelig klart. Under Myhres djerve ledelse har de fått et vell av pengesterke leietakere, fra både offentlig forvaltning, privat næringsliv og organisasjoner. Også kafédriften må ha gitt store overskudd, om enn de kanskje ikke har gått inn i husets økonomi.

Men det er ikke nok. Problemet er husleia. Nesten alle de årlige midlene fra Fritt Ord er gått til husleie for kvadratmetrene i et av Norges dyreste strøk. Eieren er det statlige Entra, som dagens regjering forøvrig vil helprivatisere. Entras mandat er å tjene mest mulig ved å leie ut til markedspris. Det bisarre resultatet er at Fritt Ord dermed sponser den søkkrike norske stat.

En annen gren av staten, Kulturrådet, har vært lite lystne på å påta seg forpliktelsene. Hos dem står litteraturhusprosjekter i kø. Oslo kommune vil heller ikke - de bygger jo uansett sitt eget litteraturhus, Deichmanske bibliotek i Bjørvika. Den såkalte kostnadsrammen der er på 2,6 milliarder, og avgått bibliotekssjef Liv Sætren, som har brukt betydelige krefter på å snakke ned det ærverdige bok-tempelet på Hammersborg, uttalte til Aftenposten: «Vi skal blant annet være en debattarena - et sted der nye og gamle tanker møtes. Litteraturhusets funksjon var påtenkt hos oss for lenge siden.»

Det flotte litteraturhuset i Fredrikstad sliter også og har måttet få krisehjelp fra det offentlige. Samtidig bygger kommunen om på det gamle, staselige biblioteksbygget fra 1917. Et uttalt mål er at det skal bli «en arena for møter og debatt». Men bibliotekarene synes det gamle bygget er gammeldags. De vil ha et flunkende nytt praktbygg. At litteraturhusene og bibliotekene stadig understreker at de ikke er i konkurranse med hverandre, er ikke lett å tro på.

Kan det hende at den kompetansen regjeringen ønsket seg fra Myhre var nettopp erfaringen som debattarena-mester? Er oppdraget å rettlede hundrevis av folkebibliotek i forvandlingen fra stille boksamling til heftig snakkeforum? Og ligger det i dette et taust farvel for Litteraturhuset i Oslo, som ble pusset opp for ca 100 millioner, men som kveles av en statlig eiendomshai?

Det risler mange penger i Norge, men får vi tid til å debattere dem på enda flere steder?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook