MAKTSPILL:  På veggen bak Joshua French henger et bilde av Kongos president Joseph Kabila. Han er nøkkelen i spillet om French. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
MAKTSPILL: På veggen bak Joshua French henger et bilde av Kongos president Joseph Kabila. Han er nøkkelen i spillet om French. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Penger, overgrep og maktspill

Til tross for presset fra Norge, Frankrike og Storbritannia er det et lokalt maktspill som blir avgjørende for Joshua French.

Kommentar

KINSHASA (Dagbladet): Sett fra Norge har rettergangene i den såkalte Kongo-saken vært enkle å forholde seg til. Uansett om Joshua French og Tjostolv Moland drepte sin sjåfør Abedi Kasongo eller ei, så ble de utsatt for en etterforsking og rettsprosess som ikke levde opp til norske eller internasjonale rettsstandarder. Liket ble aldri obdusert og det ble aldri dokumentert hva som var drapsvåpenet. Rettsprosessen ble delvis gjennomført uten tolking, slik at de to tiltalte ikke kunne følge med på sin egen rettergang. Det ble lagt vekt på en tilståelse fra en åpenbart mentalt syk mann. Rettssaken i andre instansen ble heller ikke stanset av Molands psykiske sykdom.

Selv uten å gå inn på at dødsdom i seg selv er et overgrep, kan vi slå fast at de to ble utsatt for et.

Men norske diplomater som har jobbet for å få de to hjem til Norge har likevel hele tiden måttet ta høyde for at de to kan ha drept sjåføren og at de hadde lysskye hensikter da de reiste til Kisangani i 2009. De kunne være skyldige drapsmenn. Diplomatene har måttet forholde seg til at de to er kjent skyldige i en lokal rettsprosess som i kongolesisk målestokk ikke var dårlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men i august døde Tjostolv Moland. Og når Joshua French etter planen i morgen står i retten tiltalt for å ha drept kompanjongen har saken tatt en fullstendig ny vending. Etter forslag fra norske diplomater ble Kripos invitert med på etterforskingen av dødsfallet. Konklusjonen deres er klokkeklar, og det er ingen grunn til å tvile på deres arbeid: Det ligger ikke noe kriminelt bak dødsfallet til Tjostolv Moland. Denne konklusjonen gjør saken enklere å forholde seg til for norske diplomater. Som en UD-kilde sa til meg forleden: - Blir French dømt nå så er det et justismord.Et dokumentert justismord mot en norsk borger kan ikke norske myndigheter akseptere.

Sett fra Kongo er denne saken helt annerledes. Landet er en dysfunksjonell og krigsherjet stat. Da belgierne pakket sammen og forlot landet i 1960 var det 16 personer med universitetsutdanning igjen her. Belgiernes vanstyre ble etterfulgt av massiv innblanding fra både supermakter og naboland. Sistnevnte har særlig de siste 20 årene hatt det til felles at de har sett seg tjent med et svakt Kongo, slik at de selv kan tjene fett på landets diamanter og andre mineraler.

Det har endt opp i et vulgærkorrupt styre der et hvert problem har en løsning. Og løsningen prises i dollar. Nesten ingen skammer seg over å be om penger, så den slags foregår ikke en gang i det skjulte. Er problemet lite er løsningen billig, er problemet stort, er prisen likedan.

Da Moland og French ble arrestert for drap i 2009 hadde de et stort problem. Siden har det bare vokst. For hver gang norske diplomater, prester, advokater, politikere og journalister har tatt opp saken har dette blitt sett på som bekreftelser på at de to er et virkelig stort problem. Tenk så hva som har skjedd når Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg, Erna Solberg, Børge Brende, François Hollande, William Hague og David Cameron har gått inn i saken. De legger et tungt press på kongolesiske myndigheter, men samtidig bygger de opp under hvor stor og viktig denne saken er.

Blant enkelte i Kongo har det bygget seg opp forventninger om at saken skal bli en gullgruve. Mange føler de er en del av den og like mange forventer å være en del av løsningen. Den ubegrunnede rettsprosessen mot French, som skal starte i morgen, kan ha blitt utløst av krefter som frykter å bli forbigått ved en utlevering.

Det er president Joseph Kabila som sitter på løsningen. Han tar alle viktige beslutninger i Kongo, og han har også den formelle myndighet til å benåde. Presidenten er nok ikke så interessert i pengene, for han har mange andre måter å sikre seg på. Men Kabila er avhengig av en maktbase der det inngår personer som nok har forventninger til denne saken. Det kan være støttespillere i Orientale-provinsen der drapet fant sted og hvor Moland og French ble dømt og først satt fengslet. Det kan være sentrale folk i militæret, i den mektige etterretningstjenesten ANR eller folk i det sivile justisministeriet. I Kabilas maktbase inngår også personer som er knyttet til ham via uformelle maktstrukturer basert på stamme, klan og religiøs tilhørighet.

Så da spørs det hvem Kabila vil legge seg ut med. Han er nok mektig lei av å måtte snakke om denne saken med statsledere nesten uansett hvor han ferdes, og kunne sikker tenke seg å få en slutt på gnålet. Men å få slutt på litt mas fra vestlige ledere er uansett mindre viktig for han enn å ikke legge seg ut med støttespillere som holder ham på toppen av Kongos skjøre statsdannelse. Som den amerikanske kongressordføreren Tip O´Neill sa det: All politikk er lokal.