NULL PRIORITERING:  En ting er at Fosnes Hansen ikke bryr seg om ideologi. Det er likevel verre at Fosnes Hansen ikke er opptatt av at kulturlivet skal prioritere», skriver artikkelforfatterne. 
Foto : Bjørn Langsem
NULL PRIORITERING: En ting er at Fosnes Hansen ikke bryr seg om ideologi. Det er likevel verre at Fosnes Hansen ikke er opptatt av at kulturlivet skal prioritere», skriver artikkelforfatterne. Foto : Bjørn LangsemVis mer

Penger!

Fosnes Hansens entusiasme blir først synlig når han skriver «Gi oss prosenttallet!». Det er så man får lyst til å gråte.

Forfatter Erik Fosnes Hansen kritiserer på Minervas nettsider og i en kronikk i Dagbladet 24. Januar Civita-boken vår «Kultur for kulturens skyld». Fosnes Hansen mener at vi er både altfor unge og for reformvillige. Det er grunn til å minne om at Fosnes Hansen selv har vært ung en gang. Da skrev han «Falketårnet».

Fosnes Hansen reagerer på at vi prøver å bringe ideologi og praktisk politikk sammen. For oss er det et viktig prinsipp at statlige penger som hovedregel bør brukes der markedet selv ikke klarer å levere et godt kulturtilbud. Det er for oss helt logisk at man ikke skal bruke offentlige midler på noe som klarer seg selv, som er i direkte konkurranse med private initiativ. Er man enig i dette, må det også få konsekvenser for politikken selv om det kan være utfordrende. Det samme gjelder kulturlivets avstand til den politiske makten. I dag har Kulturdepartementet ansvar for en rekke tildelinger direkte til institusjonene. Denne direkte linjen bør kuttes, og man bør opprette et eget råd som tar seg av de store bevilgningene.

En ting er at Fosnes Hansen ikke bryr seg om ideologi. Det er likevel verre at Fosnes Hansen ikke er opptatt av at kulturlivet skal prioritere. Slik ofres skapende kunstnere på kulturbyråkratiets alter. Om kultur er nyskapende, er sekundært så lenge det klarer å overbevise politikere om alle tings mål: Penger. Fosnes Hansens entusiasme blir først synlig når han skriver «Gi oss prosenttallet!». Det er så man får lyst til å gråte.

Men greit: La oss snakke om penger. Er det greit at dagens teatre bruker så lite som 30 prosent av pengene på kunstnerisk virksomhet? Skal vi bare overse at Nasjonalmuseet ikke investerer mer enn 3,6 prosent av budsjettet sitt i kunst? Det er denne kunsten de senere skal bruke til å tiltrekke seg utstillinger, til å forske og bygge sitt rykte på.

Dette er resultatet av årevis med konservativ, for ikke å si reaksjonær kulturpolitikk, som ikke stiller kritiske spørsmål ved dagens situasjon, men slår seg til ro med det middels gode.

Fosnes Hansens redsel for endring kan man kjenne igjen flere steder i kulturlivet. Man vet ikke hva man får, derfor tar man heller til takke med det man har - selv om det er langt fra perfekt. Hans argument er konservativt: Risikerer man ikke bare å skifte ut et imperfekt system med et annet i reformiveren? Det er alltid en sjanse for at det vil skje, men hvis man ikke engang er villig til å diskutere endring, stopper hele kulturlivet opp.

Følg oss på Twitter