STRØMPRISER: Se for deg følgende: Det er isnende kaldt, kulden knitrer gjennom jakkesømmene og smyger seg inn mellom bukselinningen og en litt vid genser. Du kjenner magen blåne som åsene i vest, og ønsker mest av alt å få aktivitet i samtlige av kroppens kapillærer. Da fremtrer et av byens vakreste syn for ditt rimete blikk — en kaffebar, med avislesende mennesker sittende på høye krakker i en atmosfære preget av lys, varme og kontemplativ innadvendthet. Plakaten på fortauet forteller at en stor kopp valgfri kaffedrikk koster 15 kroner — et godt påskudd for å velge nettopp denne kaffebaren.

DU MÅ i det videre forestille deg at kaffe er en særnorsk ressurs som fosser som styrtregn fra himmelen og samles i store dammer i dalførene. En mulig retorisk svakhet, men langt fra paradoksalt — sett i forhold til konklusjonen i det som her skrives.

I DET DU SKAL bestille blir du vâr menyen, som avviker noe fra tilsvarende etablissementer. Her koster alle kaffedrikkene det samme, men du må, i tillegg til å betale for kaffen, betale for leie av kopp. Du må også betale en fastpris for å få fraktet kaffen fra personen bak disken (heretter baristaen, i god kaffebar-tradisjon), i tillegg til at selve frakten selvsagt også koster litt. Greit — dette er jo fullstendig urimelig og ikke så rent lite unormalt, men du er kald og bestiller en kopp svart kaffe.