Penn og Nolte i felten

BERLIN (Dagbladet): «Hollywoods evne til å lage viktig film er i bunn og grunn død og begravd. Det er ille for alle som har noe sant og ekte å uttrykke,» sier Sean Penn - i Berlin i går for å snakke om tungt Oscar-nominerte «Den tynne røde linjen.»

Han har følge av Nick Nolte, Jim Caviezel, Elias Koteas og Will Wallace, bare få av et veritabelt lag stjerner som har stilt opp i og for denne filmen av én eneste grunn: regissør Terrence Malick. Malick er unntaket i Hollywood, mener de, og som Penn sier det:

- Alt for 20 år siden, da han laget sin forrige film, var det få kunstnere igjen. Terry tilhører en døende rase. Jeg er bare glad for å ha fått jobbe med ham.

Krevende

Krigseposet «Den tynne røde linjen» handler om et kompani amerikanske soldater under kampene i Guadalcanal i 1942, en reflekterende film om krig og moral av en ganske annen type enn Steven Spielbergs «Redd menig Ryan.» Opptakene er gjort under krevende forhold, og Malick hadde over 100 timer film. Så mye at skuespillere som Bill Pullman og Mickey Rourke er klippet ut. Men Nick Nolte har en stor rolle, en vanskelig oppgave.

- Jeg er født i 41, min far dro i krigen i 42 og kom hjem i 44. Han var en storvokst mann jeg kjente dårlig. I to måneder etterpå lå han til sengs med malaria og andre sykdommer. For meg var det nostalgisk og rart å lage denne filmen i et område min far også hadde vært i. Jeg vet ikke hvordan jeg selv ville vært som soldat. Det handler om å drepe, ikke sant? Ingen storartet oppfinnelse, spør du meg, men vi ser ut til å elske det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nolte, tilbakelent med sigaretten i kaoset i Berlin, er Oscar-nominert for en annen rolle i år, i Paul Schraders «Den jagede.» Den var et «kjærlighetsarbeid som tok fem år,» sier han.

Dop og ikke dop

Før «Den tynne røde linjen» tilbrakte for eksempel Caviezel mye tid sammen med veteraner, alle fikk beskjed om å stille i god form til opptakene, og når man ser filmen får man en så intens følelse av slit og livsfare at det kanskje er naturlig å spørre om hvordan skuespillerne overlevde. Men det synes Sean Penn er dumt:

- Du, det er en film. Man har lette dager og vanskelige, avhengig av humør og energi. Men krig er noe ganske annet. Dette var for min del en ren fornøyelse. Blir det suksess, skyldes det Malick, som har visjoner og ikke vil plage publikum med ting de egentlig er lei av. Han duller ikke med folk, men vil gi dem noe. Ellers i Hollywood handler det om å bedøve folk i to timer.

Personlig vet jeg om dop som greier det bedre.

Sier Penn med et drag av sigaretten og iltert glimt i øyet.

<B>GUTTA PÅ TUR: </B>Nick Nolte og Sean Penn i relativt tilbakelent humør på filmfestivalen i Berlin.