MINDRE FLEKSIBELT ARBEIDSLIV: Tidligere offentlig ansatte kan tape opp til 70 — 80 000 i alderspensjon i året, og det vil kunne hindre folk i å bytte jobb, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Scanpix
MINDRE FLEKSIBELT ARBEIDSLIV: Tidligere offentlig ansatte kan tape opp til 70 — 80 000 i alderspensjon i året, og det vil kunne hindre folk i å bytte jobb, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: ScanpixVis mer

Pensjonen som forsvant

RETTIGHETER: For mange forsvinner all opparbeidet alderspensjon fra Statens pensjonskasse med regjeringens nye forslag.

||| REGJERINGEN HAR NÅ nå kommet med et forslag som vil frata mange tidligere offentlig ansatte opp til 70 — 80 000 i alderspensjon i året. Alle som tidligere har opparbeidet rett til offentlig tjenestepensjon, og som i dag jobber i en privat bedrift med rett til AFP, skal få samordnet AFP-tillegget med de pensjonsrettighetene de har fra tidligere ansettelsesforhold i offentlig sektor.

I HØRINGSNOTATET om lovforslaget som nå er til behandling i Stortinget bagatelliseres forslaget: «Siden denne samordningen først og fremst vil gjelde for personer med kort opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen, vil samordningsfradragene for de fleste være relativt små» (Høringsutkastet side 22). Dette er rett og slett ikke sant. Beregninger for 7 ansatte i Posten, som alle er direkte berørt av forslaget, viser tap i alderspensjon på mellom 23 500 og 70 200 kroner, hvert eneste år fra 67 år til de dør. Noen av disse hadde full opptjeningstid i offentlig tjenestepensjon før de, i likhet med alle ansatte i Posten, ble overført til en innskuddspensjonsordning. I stedet for en pensjon på minst 66 prosent av lønn, som de trodde de var garantert, risikerer de å få en alderspensjon på mellom 50 og 55 prosent av sluttlønn hvis de går av ved 62 år.

FOR FIRE av de ansatte forsvinner all opparbeidet alderspensjon fra Statens pensjonskasse (Spk). Dette på tross av at de har mellom 25 og 40 år som medlemmer i Spk. To beholder henholdsvis 800 og 13 000 kroner. En eneste ansatt beholder et betydelig beløp, rundt 40 000 i årlig pensjon. Men dette er den eneste av de ansatte som tjener over 500 000 kroner i året. Likevel er tapet også for denne personen på 68 000 kroner i året.

Beregninger viser at for de som har en lønn på under ca. 380 000, samordnes all opparbeidet rett til offentlig tjenestepensjon vekk. Og dette er en alderspensjon som de i alle år har betalt 2 prosent av lønna for å få.

HVOR MANGE som er berørt av forslaget har ikke Regjeringen tatt seg bryet med å beregne. Men det er mange. I følge tall fra 2007 (utvalget som utredet ny folketrygd og offentlig tjenestepensjon) var det flere som hadde opparbeidede rettigheter fra offentlig tjenestepensjon enn de som er medlem av de offentlige tjenestepensjonsordningene i dag. Samlet ble det oppgitt at over 900 000 hadde en eller annen form for opparbeidet rettighet fra tidligere ansettelse i offentlig sektor. Et flertall av dem er kvinner. Alle disse har ikke rett til privat AFP, men det er grunn til å tro at antallet som blir berørt av lovforslaget er høyt. Mange av de som rammes hardest er lavtlønnede kvinner som har hatt deler av sitt arbeidsliv i offentlig sektor.

Forslaget gjelder bare tidligere offentlig ansatte. Banklovkommisjonen, som nå har utredet private tjenestepensjoner, har ikke foreslått en tilsvarende samordning av private tjenestepensjoner med privat AFP.  Årsaken er klar, opparbeidet rett til alderspensjon i privat sektor er din eiendom. Det Regjeringen forslår er at de som i alle år de var i offentlig sektor har betalt inn 2 % av lønna for å sikre alderspensjon, skal miste opparbeidet alderspensjon. Mens de som har tilsvarende rettigheter fra privat sektor, og vanligvis ikke har betalt noen egenandel, beholder sine uavkortet. (Noe som er helt i tråd med lovverket for private tjenestepensjonsordninger).

LOVFORSLAGET VIL også ha en del utilsiktede bivirkninger.

Forslaget vil i virkeligheten binde bedrifter som i dag har offentlig tjenestepensjon til forsatt medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning. Mange bedrifter, som Posten og Arcus, har de siste årene forlatt offentlige tjenestepensjonsordninger til fordel for innskuddsbaserte ordninger. Ved slike endringer av pensjon er det vanlig å garantere at den enkelte ikke taper i framtidig pensjon. En ting er at Staten, som fortsatt er eier av mange av disse bedriftene, nå foreslår å fjerne et viktig element i den alderspensjon disse garantiene baserte seg på. Men samtidig gjør de trolig slike omdanningsprosesser umulige i framtida. Det pensjonstapet en bedrift må sikre hvis de skal få til en tilsvarende overgang vil trolig øke med opp til 1,5 millioner for hver ansatt. Hvilke bedrifter har råd til det? Isolert sett er dette kanskje positivt, men er det hensikten?

For de som i dag er offentlig ansatte vil det bli umulig å begynne i ny stilling i privat sektor. Har de lang opptjening i offentlig sektor må de regne med et pensjonstap på mellom 40 og 80 000 kroner i året hvis de slutter i offentlig sektor. Skal dette kompenseres må de være sikre på å kunne jobbe til de er minst 67. Hvem er villig til å ta denne risikoen? Har Regjeringen vurdert hvordan forslaget berører fleksibiliteten i arbeidsmarkedet? Ingenting i høringsnotat eller lovforslag tyder på det.

MANGE I PRIVAT SEKTOR vurderer nå om de skal gå av med ny eller gammel AFP. Her er det bare et råd å gi. Har du opparbeidet rett til offentlig tjenestepensjon og lovforslaget ikke blir trukket, har du i realiteten ikke noe valg. Du må gå av før 1. desember. Alternativet er store tap i pensjon hvis du ikke er sikker på å kunne jobbe til du er minst 67. Forutsatt at folk er klar over virkningene av forslaget presses de tidlig ut av arbeidslivet hvis de ikke er villig til å tåle store tap i alderspensjon. Og det var vel ikke meningen med pensjonsreformens arbeidslinje?