I MINUS: På sikt sørger pensjonsreformen for byrdefordeling mellom generasjonene. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
I MINUS: På sikt sørger pensjonsreformen for byrdefordeling mellom generasjonene. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Hovedleder: trygdeoppgjøret og pensjoner

Pensjonister må også betale for pensjonsreformen

Underregulering av pensjonene sikrer rettferdig fordeling mellom generasjonene.

Meninger

For tredje år på rad kan alderspensjonistene vente seg inntektsnedgang. Dagbladet viste i går beregninger som forteller at reallønnsnedgangen for pensjonistene i år kan bli på 1,2 prosent. Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen, reagerer i år som i fjor. «Dette viser hvor galt det kan bære av sted når kalkulatoren styrer framfor fornuften», uttalter han her i avisa.

Men når det kommer til store tall som med alderspensjonene, skal vi i all hovedsak være glade for at det er kalkulatoren som styrer.

Årsaken til realnedgangen finner vi i pensjonsreformen fra 2011. Storting og regjering hadde som grunnprinsipp at alderspensjonene skulle øke med halvparten av reallønnsveksten til lønnsmottakere. Over tid var det beregnet at veksten ville være på 1,5 prosent. Resultatet ble at pensjonene dermed skulle følge lønnsveksten, minus 0,75 prosent.

I de første årene etter reformen slo dette positivt ut for pensjonistene. Grunnen var at reallønnsveksten i Norge var svært høy. Da hørte vi ikke klagene fra Pensjonistforbundet. De siste årene har utslaget imidlertid gått i motsatt retning. Lønnsveksten har vært lav, faktisk under prisveksten. Med underreguleringen på 0,75 prosent har dermed pensjonister kommet ut i minus.

Urettferdigheten forsvinner hvis man løfter perspektivet. Inntektsveksten er forventet å ta seg noe opp fra 2018. Ser man på perioden samlet, med prognosene for 2017 og 2018, vil pensjonistene har realvekst i perioden etter pensjonsreformen trådte i kraft.

Aller viktigst er likevel dette: Pensjonsreformen vil føre til at pensjonister i framtida vil måtte stå lengre i jobb for å få tilsvarende ytelser som dagens pensjonister. I et generasjonsperspektiv er dermed underreguleringen en måte å bidra til rettferdig byrdefordeling.

SV og Frp ønsker å legge inn et «gulv» slik at pensjonistene ikke kan gå i minus. Dette er et dårlig forslag fordi det vil uthule systemet og velte enda mer av kostnadene for pensjonsreformen over på dagens yrkesaktive. Hvis man ønsker å hindre at pensjonene går i minus enkelte år, må selve beregningen endres. For eksempel ved at pensjonene går mindre opp i verdi i gode tider, og tilsvarende mindre ned i dårlige.

Men i og med at prognosene for 2018 viser tegn til at de uheldige utslagene underreguleringen vil stabilisere seg, er det kanskje grunn til å ha is i magen.