Pensjonsreform for større ulikhet?

PENSJONSREFORMEN 2: Det er sikkert riktig at den foreslåtte pensjonsreformen «vil begrense veksten i folketrygdens pensjonsutgifter og føre til en bedre byrdefordeling mellom generasjonene», slik Kyrre Stensnes og Nils Martin Stølen skriver i sin kronikk om pensjonsreformens virkninger i Dagbladet 2. februar. Samtidig vil det bli større forskjeller i pensjonsytelsene enn med dagens folketrygd, skriver de, men uten å gå nærmere inn på hva «større forskjeller» består i. Som lege og forsker på spørsmål som angår sosiale ulikheter i helse blir jeg etter hvert meget urolig. Kan det være riktig at de modellene som ligger til grunn for hele reformforslaget ikke har tatt høyde for de systematiske sosiale forskjellene i helse, yrkesdeltakelse og forventet levetid som vi nå etter hvert har masse entydige data om? Med andre ord - kan det være slik at modellene forutsetter at en fremtidig pensjonist er en frisk gjennomsnittsnordmann, eller i verste fall en kvinne? For ganske riktig har jeg sett at kvinner kan komme dårligere ut med alleårsregel og perioder med deltidsjobber. Men fortsatt har jeg ikke sett noen gode beregninger fra Statistisk Sentralbyrå over hva reformen vil bety for arbeidstakere i ulike sosiale sjikt. Er det slik at fordelaktige utfall i pensjonsreformen i hovedsak forutsetter full (43 års) opptjeningstid? Og er det riktig at man med alle tidlig-pensjoner før fylte 67 år vil miste pensjonspoeng, sammenliknet med dagens besteårsregel?

HVIS SVARET PÅ DETTE er ja, kan jeg ikke skjønne annet enn at de yrkesgruppene som har de mest utsatte jobbene og de laveste inntektene, og som vi av erfaring vet ikke greier seg i jobb til fylte 67 år, vil få vesentlig lavere alderspensjon enn i dag. Og motsatt - at de som har fysisk sett mindre krevende jobber og høyere inntekter, vil få høyere alderspensjon enn i dag. Videre - folk i mange lavtlønnsyrker lever i gjennomsnitt 8-10 år kortere enn folk fra høytlønnsyrker, og får dermed ikke engang glede seg særlig mange år med sine lavere pensjoner. Dermed står følgende grimme spørsmål igjen: Vil ikke den foreslåtte pensjonsreformen - i virkelighetens verden - innebære en massiv omfordeling av verdier fra de lavest lønte og hyppigst syke til de høytlønte og friske?

HELLER IKKE Bjarne Håkon Hansen tar høyde for disse sosiale ulikhetene i sin replikk i Dagbladet 12. februar. Det bør han gjøre. Hvis ikke blir reformen et usedvanlig dårlig prosjekt å videreføre for en regjering som bekymrer seg for økende sosiale forskjeller.