Pensjonsreformens fordelingsprofil

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

PENSJON: I vår kronikk 2. februar om pensjonsreformens virkninger skriver vi at reformen vil føre til større forskjeller i pensjonsytelsene enn med dagens folketrygd. I sin replikk 15. februar etterlyser professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin, en utdypning av dette og en nærmere dokumentasjon av fordelingsvirkningene av pensjonsreformen. Westin er særlig urolig for at beregningene ikke tar høyde for forskjellene mellom arbeidstakere i ulike sosiale sjikt.Vi kan berolige Westin: Våre analyser, presentert i kronikken og SSB-rapport 2007/11, tar nettopp utgangspunkt i «systematiske forskjeller» mellom ulike befolkningsgrupper, slik Westin etterlyser. Beregningsopplegget (MOSART) fremskriver livsløpene til et representativt utvalg av den norske befolkning fram til 2050. Heterogeniteten i befolkningen er detaljert ivaretatt gjennom individspesifikke kjennetegn som kjønn, alder, utdanning, yrkesdeltaking, pensjonering og inntekt. Opplegget gir derfor betydelige muligheter til å analysere hvilke utslag pensjonsreformen gir etter disse kjennetegnene. I vår rapport har vi i hovedsak vurdert fordelingseffektene etter kjønn og inntekt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer