Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Pent, men kjedelig

Det er ikke noe i veien med frisk vind blant slåssespillene, tvert imot. Selv om vi alle har våre favoritter- som vi sikkert også har spilt litt for mye- må vi tåle at noen prøver å tilføre sjangeren noe nytt. Strengt tatt er det ikke så mye som kan gjøres nytt, fortsatt dreier det seg om å banke livskiten ut av motstanderen ved å finurlig (eller tilfeldig) hamre løs på kontrolleren.

Det første som slår deg ved «Tao Feng», før motstanderen får tid til det, er grafikken. Den er nydelig. Deretter oppdager du at omgangene ikke er tidsbegrenset, men at man skal tømme motstanderens livsmeter tre ganger før han eller hun går i dørken- gjerne ved hjelp av «chi»-bevegelsene, som lades opp i løpet av kampene. Disse kreftene kan også brukes til å lege brukne bein, som forekommer hvis du blokker for mye eller blir slengt for hardt i veggen. Gode idéer, men likevel faller spillet gjennom.

Spillbarheten er nemlig godt under pari, skal man sammenligne med andre spill i sjangeren- og det skal man jo. Nok et kapittel kan dessverre tilføyes i den gode, gamle, glemmeboka.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media