Pent, men ujevnt

Regissør-brødrene Taviani presenterer to i ett, denne gangen _ to fabuleringer over historier av Luigi Pirandello. Begge er vakkert presentert og grunnleggende pessimistiske i sin innretning.

Pirandello (1867-1936) leverte også stoffet til Tavianienes berømte «Kaos» fra 1984, en forfatter som ofte utforsket grensene mellom det absurde og det normale. Surrealisme, snodigheter og dyp tragedie går hånd i hånd i begge de to foreliggende filmene, uten at noen av dem egentlig griper tak i seeren slik de burde.

Den første, «Felice,» er mest helstøpt, en fortelling fra 30-åras Roma om en bokholder med et ulykkelig liv og alt for glade drømmer. De bringer ham ingenting godt. Tittelpersonen (Antonio Albanese) ler i søvne av hvordan hans forkrøplede venn Tobia (Giuseppe Cederna) blir mobbet, mens kona tror han drømmer om kvinner. Konsekvensene av mobbingen blir skjebnesvangre både for Tobia og Felice i en film som beveger seg fra drømmeplan til virkelighet i en noe ujevn blanding av absurditeter og elendighetsskildring.

Mytisk

I «To kidnappinger» trekkes trådene mellom dagens Palermo og fortidas. Gutten Vincenzo (Steve Spedicato) er kidnappet av mafiaen og får høre historien om en bortføring som fant sted hundre år tidligere _ to forbrytelser med forskjellig forløp og utfall. Tavianiene tegner et bilde av et Sicilia som både er forandret og i stillstand, men blir for mytiske i forhold til fortida til helt å underbygge sin nåtidsskildring.