People Under The Stairs

Luftig - og litt kjedelig.

CD: «Jag trivs bäst i öppna landskap», sang Ulf Lundell. Det gjør åpenbart hiphopduoen People Under the Stairs også. Og da snakker jeg ikke om hjembyen Los Angeles\' enorme radius og imponerende motorveistrukturer, men om hvordan Double K og Thes One siden debutplata «The Next Step» (99), har omfavnet en rommelig og porøst lydbilde. På fjerdealbumet «Stepfather» er produksjonen spekket med organiske beats og luftige melodilinjer, samtidig som tekstene er intrikate, bitende og passe politisk korrekte. Den korglidende Free Design-/Nyorican Soul-varme introen beviser også en gang for alle at People under the stairs funker best om sommeren. Likevel blir man etterhvert litt rastløs av fryd, gammen og lunkne beats. Gutta er flinke nok de, men litt mer variasjon i produksjonsgrepene hadde nok gjort seg.