Peps Blodsband

Irriterende ujevnt fra kongen av svensk reggae.

CD: Etter tre album med blues på engelsk, satte Peps Persson med «Blodsband» (1974) og «Hög standard» (1975) virkelig en ny standard for politisk blues og reggae på svensk. «Ä ntligen» er hans første album med nytt materiale på 13 år, så tittelen er velfundert. Og det er en sann fryd å høre den uflidde skåningen - selv om plata er irriterende ujevn.

Åpningen «Inga vargar jagar mej» (med intro lånt fra en negro spiritual, «Go Tell It On The Mountain»), «Stressen knäcker» (Toots & The Maytals\' «Pressure Drop») og «Tid (för tango)» er Peps på sitt mest typiske - og beste. Men så må det dessverre også bli trekk for noen svakere bidrag, som en tam «Rälit råttgift blues» («Dry Chemical Blues»), en litt masete « Militantiasis» med rapperen Timbuktu (med det noe forslitte spørsmålet «Var finns gud?/Vem är gud?» ) og en slapp «Jag manipulerar» , som ikke kommer noen vei.