Per Bananskall

Per Sandberg gled på sitt eget bananskall. Da er det ikke god strategi å hevde at du står støtt. Særlig når du raskt må snu, skriver John O. Egeland.

Kommentar

Det er menneskelig å feile. Det er enda mer menneskelig å nekte for at noe gikk galt. Politikere synes å ha to hovedgrep når mørke skyer samler seg på himmelen. Er presset stort nok velger mange å legge seg flate. Kunsten å legge seg flat er nå utviklet og raffinert så langt at den kan hvitvaske selv mørke feilgrep. Vi skal føle med den som har knelt og angrer. Den andre metoden er å nekte, avlede, forminske eller flytte ansvaret for fadesen.

Disse metodene er selvsagt ikke et rent politisk domene. Også andre yrkesgrupper har problemer med å håndtere feil og mangler, f.eks. journalister, leger og håndverkere. Næringslivets toppfolk har egne staber – og kan kalle inn ekstra krisehjelp – når omdømmet står på spill.

Politikere – og i særlig grad statsråder – er likevel omgitt av medial oppmerksomhet, sikkerhetskrav, konstitusjonelle former og lover og regler som setter dem i en særklasse. Når det blåser opp til storm kan feilsteg i valg av strategi i verste fall bli fatal. Er du stivnakket som Sylvi Listhaug og ror deg langt nok ut, er det plutselig slutt på å bli hentet av bil med statlig sjåfør.

SAKEN: Per Sandberg (Frp) reiste til Iran på ferie med sin kjæreste Bahareh Letnes, noe han kalte en «privat og spontan ferietur». Turen har skapt kaos og nå sitter mange med ubesvarte spørsmål. Vi forklarer deg hva saken egentlig handler om. Video: Anna Näumann / Dagbladet / NRK Vis mer

Per Sandbergs reise fra indignert refser til ydmyk skjødehund på Erna Solbergs fang, illustrerer hvilke farer som truer. Han gjorde alt feil. En impulsreise til kjærestens hjemland Iran, var i utgangspunktet en dårlig idé for en norsk statsråd. Vel har Norge latt være å følge USAs nye boikott av landet, men Iran er et prestestyrt diktatur som driver omfattende brudd på menneskerettighetene. Det gjør ikke saken enklere eller bedre at reisefølget, Bahareh Letnes, har markert seg som en tilhenger av regimet i Iran og at Sandberg beveger seg i samme kretser.

Fiskeriministeren brøt en rekke regler for statsråder før og under reisen. Han meldte ikke fra hvor han dro, og han rettet seg ikke etter de vanlige sikkerhetsreglene som gjelder i utlandet. At sammenblandingen ble total kommer fram i Sandbergs egne forklaringer: Han var en privatperson på en privat reise, men ikke mer enn at han forsto det var behov for en sikkerhetsvurdering. Den vurderingen gjorde han selv, og tok grundig feil. Statsrådens mobiltelefon undersøkes nå av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Etter å ha viklet seg inn i alle disse snubletrådene, stilte Per Sandberg opp i mediene for å forsvare seg. Igjen ble det feil. Sandbergs retoriske hovedregel er velkjent: Når argumentene er svake må du heve stemmen. Da forvandles han til en kruttkjerring: Smellene kommer på løpende bånd, men noen egentlig sprengkraft har de ikke. Har du tatt feil, gjort feil, er det usjarmerende å opptre som bølle og indignert offer.

Nedturen var uunngåelig, men det er grunn til å merke seg hvordan regien i det offentlig rom blir håndtert. Partileder Siv Jensen holdt seg strengt til et magert manus. I en e-post til NRK «registrerte» hun at Per Sandberg hadde vært på ferie i Iran, men sa det ikke endret på Frp's kritiske holdning til politikken som føres av Iran.

Erna Solberg har lenge vist en stor grad av romslighet og langmodighet med politiske avvik blant Frp's statsråder. Målet er åpenbart å glatte over og redusere konflikter. Derfor gikk det lang tid før statsministeren skjønte alvoret i Sylvi Listhaugs uttalelser i terrordebatten.

Også nå handler det om å gjøre saken så lett som mulig, men uten å virke for unnskyldende. Solberg fastslår at Sandberg brøt regelverket, og sier han har forstått det. Samtidig uttrykker hun fortsatt tillit til sin statsråd og sier det er lov å gjøre feil. Men statsministerens ro og kontroll virker stadig mer anstrengt og påtatt, og innad i Frp bobler det av uro.

Per gled på et bananskall, men nå er han visstnok reparert og tatt inn i varmen igjen. Det gjenstår noe etterspill i Stortinget og PST må fullføre sine undersøkelser.

Problemet er at Per Sandberg er lite lærevillig og har svak impulskontroll. Han vil være seg selv, et karaktertrekk de fleste opplever som sympatisk. Samtidig åpner det for å gjenta politiske feil. Tidligere har vi bl.a. sett forsøk på politisk styring av havforskningen og den pinlige episoden der hemmelige e-poster fra lakselobbyen kom på avveie. Sandberg har aldri lagt skjul på at han er næringens mann.

I lengden er det ikke bare Per Sandbergs integritet som politiker som står på spill, men også regjeringens troverdighet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.