Per, du leker!

Den norske avantgardekunstneren Per Barclay blir neste års festspillkunstneri Bergen. I mellomtida leker han seg i Paris.

PARIS (Dagbladet): Han deltar nå på en utstilling i det trendsettende galleriet Michel Rein.

- Det er helt klart en ære å få delta i Festspillene. Samtidig er det et vanvittig budsjett, ja nesten ikke penger, så man må finne sponsorer. Det er et paradoks i et av verdens rikeste land.

Neste års festspillkunstner sukker oppgitt over gamlelandet.

- Det går ikke an at det er så lite midler til så viktige utstillinger.

Derfor kjenner Per Barclay «en blandet glede» over sin nye rolle som festspillkunstner.

- Men jeg har ikke råd til å si nei. Hadde det vært en tilsvarende mønstring her, hadde det aldri vært noe problem, sier Per Barclay.

Base i Paris

Han har base i Paris. Stolt viser han fram sitt siste verk, foto av menneskekroppen. Den psykologiske spenningen er understreket av fargebruken, stillingen og modellenes tydelige lidelse. Ellers er Barclay en usedvanlig mangfoldig kunstner, spesialist på installasjoner av ulike typer. I 1995 stilte han for eksempel ut et vannhus på en øy, og året etter brukte han også vann i et fantastisk gammelt kloster like utenfor Paris.

- Jeg leker med forskjellige typer materiale hvis jeg kjenner en spenning ved det. Jeg liker å finne på noe nytt, helst noe jeg ikke har peiling på. Paradoksalt nok er jeg veldig uteknisk, men liker komplisert teknikk, for å få en utfordring.

Ingen bås

I Paris har han nettopp skiftet galleri fordi det forrige ikke var aggressivt nok. I Italia, der han har lært det meste og er en stor beundrer av arte povera og transavantgardister som Achille Bonita Oliva, har han et galleri i Torino. Så har han et galleri i Madrid, og i Norge er det Wang som er Per Barclays galleri. Nylig hadde han en stor utstilling i Museet for samtidskunst. Nå skal han delta på en mønstring i Galleri 15 om Kristus.

- Du er ikke så lett å plassere. Hva skal vi kalle deg?

- Jeg er ikke så opptatt av båser. Jeg bor i Paris, men vokste opp som kunstner i Italia og synes poverakunsten er spennende. Men de kunstnerne jeg føler mest samhørighet med, er norske: Fin Serck-Hansen, Per Inge Bjørlo, Inghild Karlsen og Anne Katrine Dolven.

Bymenneske

Per Barclay måtte likevel ut fra Norge for å kunne utvikle seg som kunstner. Fra 1979 har han bodd i Italia, og siden 1994 i Paris. Der har han oppnådd leilighet og atelier finansiert av den franske staten, noe som er få utenlandske kunstnere forunt. Dermed har han akkurat samme rettigheter som en fransk kunstner, og foreleser blant annet ved universitetet i Clermont-Ferrand. Han føler seg som et utpreget bymenneske, og stortrives i Paris.

- Før hadde jeg et ambivalent forhold til byen. Den er utrolig vakker, og det er behagelig å bo her, men samtidig er den ekstremt vanskelig, spesielt for en kunstner. Konkurransen er beinhard. Du blir veldig skjerpet og har ikke noe slingringsmonn. Kriteriene er harde, og du kan ikke feile.

Få kunstsamlere

- Er det parisiske kunstpublikumet spesielt?

- Det norske publikumet er ikke mer takknemlig, men det parisiske er mer krevende og elitistisk. Paris er et nåløye. Problemet i Norge er at det er så få gode kunstkritikere, og så få kunstsamlere med virkelig peiling. De er som regel veldig konservative. Jeg skjønner jo at det jeg lager ikke passer for ethvert hjem, men folk som samler på kunst og har midler og plass, burde satse litt mer.

Norge er fortsatt «hjemme» for Per Barclay, som føler en sterk tilknytning til sitt fødeland.

- Her er det mye mer fres over kulturlivet, man kan ikke sammenlikne. Her er kunst viktig. Det er det ikke hjemme - ennå. Men jeg skal i hvert fall sette alle kluter til for å lage noe helt nytt i Bergen. Det er en sjanse.

Lager steder

Etter eget uttrykk er det han lager alltid «steder». Det største stedet han hittil har tatt fatt på, er for en bedrift som produserer flasker utenfor Clermont-Ferrand i Midt-Frankrike, BSN Glass Pack. Det dreier seg om resirkulert glass bedriften bruker mye av, det er det viktig å få fram i verket.

- Det er i hvert fall et sterkt ønske om det, jeg skal dekke en stor hage og legge til lys. Det er en ny utfordring, sier en fornøyd Per Barclay og fyker av gårde til Clermont.

Inne og ute

- Vi har lenge kjent arbeidet til Per og ønsket et møte her mellom ham og forskjellige andre kunstnere, sier Frank Audoux fra Galerie Michel Rein, der Barclay nå stiller ut. Han har stor tro på Per Barclay. Det samme har kritikerne:

- Per Barclay overskrider skillelinjene mellom inne og ute, naturlig og kunstig, og har med en utvendig visjon i en innvendig visjon, skriver kunstbladet Art Press, som mener Barclay fenger blikket og vekker tanker. Det skulle tegne bra for en festspillutstiller.

Installasjons- og avantgardekunstnerKom til Italia i 1979, «oppdaget» av den italienske transavantgardisten Achille Bonita OlivaFørste utstilling i Paris i 1993Flyttet til Paris i 1994, fikk leilighet og atelier av den franske staten1994- 2000: Utstillinger i Paris, Torino, Madrid, Tokyo, Norge

2001: Festspillutstiller i Bergen

LIDELSE: Den norske kunstneren Per Barclay har suksess i Paris og er neste festspillutstiller i Bergen. I Galerie Michel Rein i Paris deltar han med to fotoarbeider om lidelse.