Det er et sammensatt kunstnerskap, som nå folder seg ut i hele sitt omfang gjennom Trygve Nergaards nye bok «Bilder av Per Krohg». Denne åpne tittelen indikerer at Krohgs arbeider ikke lar seg plassere ved hjelp av en grei kunsthistorisk etikett, og i forhold til ett bestemt kunstsyn.
Dette utvidete synet på Krohg dokumenteres gjennom rekkefølgen i framstillingen av Krohgs karriere. Nergaard plasserer Per Krohg i mer sentrale og skiftende sammenhenger enn de til dels personlig pregete motsetningene på den hjemlige kunstarena.
Døpt på Bastille-dagen: Nergaard har en glimrende inngang til sitt portrett av personen Per, når han tegner situasjonen fra dåpen i Borre kirke. Det var der Kristianiabohemens skandaliserte Oda og Christian Krohgs andre barn fikk velsignelse for sitt navn, med Edvard Munch som en av seks faddere og i nærvær av «mange kirkefremmede personer» fra hovedstaden. Det skjedde symbolsk nok og sikkert med velberådd hu 14. juli 1889, 100 år etter Bastillens fall. Selv om Per Krohg - i motsetning til sønnen Morten - egentlig ikke ble noen billedkunstens barrikadestormer, så kom han til å formes av den tette dialogen med avantgarden i Paris.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
