SANDBERG  stiller ikke spørsmål ved hvilke faktorer som gjør at noen trekkes mot radikale og ekstreme holdninger, hvilket burde være en sentral problemstilling, skriver artikkelforfatter. Foto: Øistein Norum Monsen
SANDBERG stiller ikke spørsmål ved hvilke faktorer som gjør at noen trekkes mot radikale og ekstreme holdninger, hvilket burde være en sentral problemstilling, skriver artikkelforfatter. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Per Sandberg bommer

Sandberg er med på å legitimere holdninger som kan skape ekstreme holdninger.

Meninger

I følge Per Sandberg er religion det beste virkemiddelet for å få mennesker til å gjennomføre grusomme handlinger. Han hevder at religionskritikk derfor er nødvendig i debatten om ekstremisme.

Sandberg stiller ikke spørsmål ved hvilke faktorer som gjør at noen trekkes mot radikale og ekstreme holdninger, hvilket burde være en sentral problemstilling. PST uttrykker i sin trusselvurdering at radikaliseringsprosessen er en sosial prosess, hvilket er et syn som støttes av blant annet sosialpsykologien. Det framstår som at ekstremisme er en løsning på sosiale problemer for individet.

Å kritisere religion er ofte ensbetydende med å kritisere en sentral del av andre menneskers forståelse av seg selv. Slik kritikk kan medføre at en opplever større fremmedgjøring, samt fremme opplevelsen av at en må kjempe for å forsvare sitt syn. Av dette følger større forskjeller imellom grupper, og et økt konfliktnivå.

Hvordan opplevelsen av at ens sentrale verdier trues kan medføre økt ekstremisme, ser en blant annet i forbindelse med oppblomstringen av IS. Den kan settes i sammenheng med destabiliseringen i Irak. Det er skremmende at Per Sandberg og andre fortsatt velger å anvende krigsretorikk for å hindre radikalisering, når det tydelig framgår at det er nettopp aggressive motreaksjoner som fremmer økt ekstremisme.

Ekstreme ideologier kan best bekjempes ved å ikke gi individer noe insentiv for å ta del i slike ideologier. Sandberg sitt innlegg er med på å legitimere holdninger som kan skape nettopp et slikt insentiv. At debatten om ekstremisme har vært «en intellektuell eksersis i ikke å tråkke på religiøst fintfølende tær», kan altså forstås som et virkemiddel for å unngå mer ekstremisme. Påstandene om at religionskritikk er nødvendig faller dermed på sin egen urimelighet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.