Per Ståle Lønning

Før var han en slugger. Nå er han snill. Men siste ord er ikke sagt.

Favoritter m.m....

- Mikrofonstativ?! Har de kalt meg det?

Per Ståle Lønning ser oppriktig paff ut et øyeblikk. «De» er i dette tilfellet horden av TV-kritikere, og «mikrofonstativ» er et av de nyeste skjellsordene de har slengt etter stjernejournalisten fra Stord.

- Hadde ikke fått med meg den varianten, innrømmer han.

Det var da TV 2-sluggeren framsto som ny og snill i «Sentrum» i høst at kritikerne mente han hadde gått for langt i omvendelsen. Borte er bikkjeslagsmålene og apeberget i «Lønning direkte». Tilbake troner en mild Lønning, som raust deler ut taletid - selv til KrF-politikere.

- JEG VET IKKE OM JEG

er blitt snill, akkurat. Jo, jeg har vel det. Men slem var jeg aldri, innvender Per Ståle.

- «Sentrum» krever en helt annen stil enn den showpregete formen jeg brukte tidligere. Det var håpløst å fortsette med timelange happeninger. Jeg følte at jeg gjentok meg selv, at jeg snudde bunken for tredje gang. Det er ikke så mange temaer som egner seg til timelange debatter - og som i tillegg er folkelige. Nå begynner vi med blanke ark, og lager dagsaktuelle programmer med inntil tre temaer. Og folk skal få snakke ut. «Sentrum» er et mer resonnerende enn diskuterende program. Det er blitt for mange kakleprogrammer.

- Men er du blitt for snill?

- Nei, da hadde jeg ikke hatt så mange seere.

PER STÅLE HAR MANGE SEERE.

Rundt 400 000 i gjennomsnitt på en vanlig kveld. Og ingen følger TV-barometerne mer nøye enn programlederen selv.

- Jeg var opptatt av seertall da jeg jobbet i NRK også. Ratingen er det eneste måleinstrumentet vi har. Det er bare bløff når TV-folk sier at de ikke bryr seg om seertallene, mener han.

Tremannsredaksjonen i «Sentrum» hadde ambisjoner om å nå en million seere i løpet av uka da de startet i høst.

- Det klarte vi i løpet av den første måneden. I år har vi ikke hatt under 1,2 millioner seere i uka. Siste uka i februar var to av sendingene inne på listen over de ti mest sette programmene på TV 2. Den tredje sendingen lå på 11. plass, ramser Per Ståle fornøyd opp.

Programlederen understreker at han jobber tett sammen med sine to bakmenn, Geir Solås Moen og Hans Jørgen Brundtland.

- EG ER SJEFEN.

Men eg sjefar ikkje, gliser Per Ståle.

Ministaben drømmer ikke om å sette journalistisk dagsorden.

- En så liten redaksjon har ikke ressurser til å grave opp egne saker. Vi tar heller tak i aktuelle problemstillinger. Jeg tar ikke fem øre for å følge opp en Dagsrevy-sak fra NRK. Folk gir blanke i om en sak kommer fra den ene eller den andre kanalen. De ser på programmer - ikke kanaler, sier han.

Per Ståle er blitt en karriere-zapper. Da kommerskanalene kom på banen, gikk han fra moderhuset NRK via TVNorge til TV 2. Det blonde TV-trynet med signaturbarten ble berømt for ordene «Kong Olav døydde i kveld» på NRK. Men det var overgangen til TVNorge og TV 2 som brakte ham til topps på lønnsstatistikkene. I 1996 var han notert med 1,1 millioner kroner.

- Fortjener du lønna?

- He-he. Jeg gjør ikke det sammenliknet med en som sliter lange dager med møkkete og helsefarlig arbeid. Men jeg tror lønna står i forhold til det jeg tar inn for TV 2. Jeg søkte aldri jobben. TV 2 kom til meg, og da ligger du bedre an forhandlingsmessig. Jeg har hatt drømmejobber både i NRK, TVNorge og TV 2. De nye kanalene kom da jeg var i min beste alder, og dermed fikk jeg muligheten til å være med på eventyret. Jeg fikk med meg oppturen i TVNorge, og slapp nedturen. Jeg begynte i TV 2 da det gikk rett oppover, og slapp den tunge starten. Og jeg var i NRK da de var alene på banen. Jeg har hatt flaks.

- ER DU UNDERHOLDER

eller journalist?

- Begge deler. Det må kombineres. Hvis seerne kjeder seg, slår de av.

- Enkelte mener at underholdningsfaktoren har gått på bekostning av den saklige debatten i programmene dine.

- Det er jeg helt uenig i. Underholdningsfaktoren har vært med på å få folk som ikke interesserer seg for viktige temaer til å følge med og engasjere seg. For å fikse det, må du lage et helsikes show!

Per Ståles studiopublikum ble kalt apeberget. Det liker han dårlig.

- Det er jo dårlig gjort å kalle folk på tribunen for apekatter. Jeg kaller dem heller «fugleberget».

Programlederen savner ikke «dyreparken» i studio. Nå er det bare han og gjestene.

- Publikum ville ikke hatt noen misjon i «Sentrum». Dette programmet krever ikke applaus og spontane reaksjoner. Dessuten begynte alle debattprogrammene med publikum etter at vi gjorde «Klart svar» på TVNorge. Nå er det «fugleberg» i alle kanaler.

PER STÅLE LØNNING

er blitt beskyldt for å lage populist-TV. Han er blitt kalt Frp's forlengede arm og Carl I. Hagens beste venn. Lønning blåser av kritikken.

- Fjernsyn er ofte populisme; å fri til seerne. Jeg er ikke populist personlig, langt ifra. Men populistiske gjester er etter min mening viktige i denne typen TV-program, selv om det også er viktig å ha med noen som kan jekke ned det hele. Carl I. Hagen kommer med mange interessante utspill, og han «fighter» dem. Jeg kan ikke la være å ta opp saker selv om de er lansert av Hagen.

- Hvem er de friskeste debattantene?

- Innen politisk debatt er det bl.a. Kjell Magne Bondevik, Anne Enger Lanhstein, Carl I. Hagen, Inge Lønning, Erik Solheim og Kristin Halvorsen.

Per Ståle gidder ikke å løpe etter brannbiler lenger. Som journalist er han mest opptatt av å skille mellom rett og galt.

- Jeg tar parti for dem som ligger nede. Jeg håper at jeg kanskje har betydd litt for enkelte som har fått gjenopptatt sakene sine og blitt frikjent. Jeg vet ikke alltid om folk er uskyldige. Men hvis folk dømmes for drap, må vi kunne forlange av påtalemakten at de kan bevise saken. I dag virker det som om poenget er å dømme for enhver pris.

Per Ståle får en haug med brev og henvendelser fra folk som vil at han skal ta opp sakene deres.

- Det er så mange der ute som føler seg overkjørt, og jeg ser hvilket tiltak det må være for dem bare å ta kontakt. De kan knapt skrive, likevel sliter de ned en bråte med håndskrevne sider. Dessverre har vi ikke kapasitet til å følge opp alle, og det er heller ikke alle historiene som egner seg på TV.

KJENDISSTATUSEN SYNES HAN

ikke er noe stas.

- Jeg må innrømme at jeg ikke tok trikken da «Siste ord er ikke sagt»-plakatene hang oppe. Og guttene mine holder på å flire seg i hjel når vi er på idrettsstevner og andre unger spør meg om autografen.

Gravalvorlige Per Ståle fra skjermen skal privat være litt av en festløve med hang til practical jokes. Selv insisterer han på at han er sjenert.

- Veldig. Jeg trives ikke i store forsamlinger. Kanskje ble jeg en festløve nettopp fordi jeg er sjenert - for å kompensere. For å gjøre gode miner til slett spill!