Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Per-Willy Amundsen er ikke farlig

Men Facebooks moderering kan være det.

TYKK IRONI: Per-Willy Amundsen er en dårlig gallionsfigur for ytringsfriheten. I gårsdagens innlegg, der han anklager Facebook for sensur, tar han selv til orde for sensur.
TYKK IRONI: Per-Willy Amundsen er en dårlig gallionsfigur for ytringsfriheten. I gårsdagens innlegg, der han anklager Facebook for sensur, tar han selv til orde for sensur. Vis mer
Kommentar

Per-Willy Amundsens Facebook-status tirsdag var så utrolig at mange lurte på om det kunne være sant. Hadde representanter for verdens største sosiale medium virkelig ringt den tidligere justisministeren, Statsministerens kontor (SMK) og Fremskrittspartiets administrasjon for å be ham slette et innlegg før de gjorde det? Noen raske telefoner til SMK og Facebook bekreftet historien.

Denne gang har Per-Willy Amundsen rett. «Sensurert av Facebook», skrev stortingsrepresentanten på egen side og mener at «ytringsfriheten trues».

Facebooks sletting viser hvor hjelpeløs internettgiganten er som redaktør. Innlegget som ble slettet, er på alle måter langt innenfor det man bør akseptere i en åpen politisk debatt. Amundsen gir sin støtte til den høyreekstreme Tommy Robinson, og vil gi ham politisk asyl i Norge.

Forslaget bør imøtegås med saklige argumenter. Men det bør selvsagt være lov å mene. For norske velgere er det dessuten interessant å vite at en tidligere justisminister i Erna Solbergs regjering mener dette.

Ironien ligger tykt over offeret. Per-Willy Amundsen er en dårlig gallionsfigur for ytringsfriheten. Topp-politikeren har selv lenge boikottet avisa iTromsø, kalt Nordlys for Pravda og tatt til orde for at fylkespartiet skulle vurdere å boikotte landsdelens største avis. I gårsdagens innlegg, der han anklager Facebook for sensur, tar han selv til orde for sensur: at Stortinget skal gripe inn og bestemme hva Facebook skal publisere.

Ytringsfrihet er, med noen unntak, friheten til å mene, si og skrive akkurat hva du vil. Det er ikke retten til å bestemme hvilken plattform du vil gjøre det på. Den som utelukkende vil forholde seg til lovens rammer for ytringsfrihet, kan starte sin egen blogg. Enhver redaktør står ansvarlig for innholdet i sitt medium, i Dagbladet velger vi hver dag bort og ut hva vi vil sette på trykk.

Facebook er en privat bedrift. Sosiale medier er verken medier eller nøytrale telefonlinjer. Section 230 ble i 1996 skrevet for å beskytte små teknologiselskaper som ikke maktet å moderere alle innlegg på nettstedene deres, men som likevel forsøkte å luke ut hatprat og trolling. Nettstedene er derfor ikke ansvarlige for spredning av falske påstander, propaganda og hatefulle ytringer, men står fritt til å redigere spredningen slik de vil.

De er stilt overfor noen reelle dilemmaer.

Facebook er blitt grunnleggende infrastruktur for kommunikasjon, algoritmene styrer hva som prioriteres og altså hva vi ser av innlegg og informasjon. De endres ofte, men har i stor grad favorisert innlegg som skaper engasjement. Facebook var under den amerikanske presidentvalgkampen arena for intensiv spredning av falske nyheter. Algoritmene bidrar til å fremme populisme og ekstreme meninger. Det skapte behov for strengere regler.

Selskapets nye regler er et forsøk på å demme opp for dette. Facebook tillater ikke nakenhet, en rigid regel som også fikk utestengt undertegnede for noen år siden, da vi publiserte kollega Inger Bentzruds kommentar om antikk, japansk kunst. Nettstedet samarbeider med faktasjekkere og utestenger personer og organisasjoner som anses som farlige. Amundsens innlegg er rammet av at det heller ikke er lov å uttrykke støtte til slike personer. Det blir for dumt. Selv om Robinson kanskje er farlig, er ikke Amundsen det.

Reglene skal være de samme over hele verden og være enkle å håndheve for underbetalte moderatorer som får sparken hvis de gjør feil. Men reglene er uforutsigbare. Håndhevelsen framstår som vekselvis vilkårlig og rigid. Slik gir Facebooks dårlige moderering i seg selv konspirasjonsteoriene gode kår.

Debatten rundt dette har rast lenge i USA. Far og sønn Donald Trump har begge ytret bekymring for at de mener konservative sensureres mer og hardere enn liberale. I mai ba Det hvite hus om personlige beretninger fra folk som mente seg politisk sensurert i sosiale medier. De mottok tusenvis av historier.

Anklagene om politisk sensur får dermed fruktbar grobunn. Facebooks moderering kan også være farlig.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling