Perfekt balansekunst

Bon Iver følger opp myteomspunnet debut.

LYSERE: Justin Vernon er ikke like preget av dystre hyttevegger i horisonten denne gangen.
LYSERE: Justin Vernon er ikke like preget av dystre hyttevegger i horisonten denne gangen. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Hvordan følger man opp en nærmest myteomspunnet debut, hvis suksess var tuftet på hjertesorg, sykdom og avsondring fra verden?

Bon Ivers Justin Vernon har med sitt andre album «Bon Iver» valgt å videreføre mange av de elementene som gjorde «For Emma, Forever Ago» så fengslende, samtidig som horisonten ikke lenger skygges for av dystre hyttevegger.

Vernons falsett bevrer også denne gangen over porøse musikalske teksturer, og tekstene er fremdeles vanskelige å fange der de virvler rundt i et poetisk kaos. Men allerede på åpningssporet «Perth» viser Vernon hvilket stort skritt han har tatt fremover.

Marsjtrommer, strykere og blåsere varsler et album fylt av stadig nye lag av musikalske referanser — uten at det noen gang tipper over i det overdramatiske, overmelankolske eller overambisiøse.

«Bon Iver» er balansekunst på høyt nivå.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer