Virker ikke: — Nivåinndeling har faktisk så liten effekt at det slås av faktorene «klassestørrelse» og «skolens budsjett», skriver Sigve Indregard.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
Virker ikke: — Nivåinndeling har faktisk så liten effekt at det slås av faktorene «klassestørrelse» og «skolens budsjett», skriver Sigve Indregard. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIXVis mer

Perler for svin

- Oslo-skolen opprettes det til høsten egne matteklasser, der de skoleflinke skal få gå. Forskning viser at byråden burde gjort hjemmeleksa si.

I Oslo-skolen opprettes det til høsten egne matteklasser, der de skoleflinke skal få gå. Ifølge byråd Torger Ødegaard er dette en «satsing på de flinkeste», som også skal utvides med nye typer klasser de kommende åra. Men forskning viser at byråden burde gjort hjemmeleksa si.

Mens mye av det vi driver med i skolen er vanskelig å måle, er akkurat nivåinndeling av elever et unntak. John Hatties analyse av 500 enkeltstudier på dette fenomenet konkluderer med at det har en effekt svært nær null på elevenes ferdigheter. Og da er det elevenes ferdigheter i et smalt perspektiv vi snakker om: testresultater på prøver.

Nivåinndeling har faktisk så liten effekt at det slås av faktorene «klassestørrelse» og «skolens budsjett» - to faktorer skolebyråden ved gjentatte anledninger har slått fast ikke er avgjørende for kvaliteten.

En av forklaringene på at det er så ineffektivt å satse på de flinke, er det private initiativ. En amerikansk studie viser at økninger i ressursbruken per elev hadde langt større effekt på elever fra fattige hjem enn de fra rike hjem, der effekten var nær null. Kanskje skyldes det at de privilegerte elevene allerede lærer på høyeste gir, eller at foreldrene kompenserer for det skolen ikke kan yte. Videre er risikoen for å ikke bli yrkeskvalifisert nær null hos de mest velstående. Altså: satsing på elitene er dårlig fundert i samfunnsøkonomisk analyse.

Ferdigheter i matematikk i tolv-trettenårsalderen har en klar sammenheng med sosial bakgrunn. En inndeling i grupper etter matematikkskår vil også innebære at Oslo-skolen blir ytterligere delt inn etter sosiale skillelinjer. Som elevombud gjør det meg bekymret for om vi vil være i stand til å nå læreplanens ambisiøse mål om en utdanning for forståelse, der det skal utdannes mennesker til sosiale og demokratiske fellesskap bestående av alle slags mennesker med alle slags bakgrunner. Den sterke sosiogeografiske inndelingen i Oslo gjør dette allerede til en betydelig utfordring, og det framstår noe uoverveid og uklokt å styrke disse tendensene ytterligere.

Det virker kort sagt som et noe høyt spill å sette til side disse verdiene av hensyn til en matematikkarakter forskningen antyder man i beste fall vil forbedre bare marginalt.

Et tiltak som faktisk virker, som skolebyråden bør vurdere, er å tilrettelegge for tilpassing innenfor rammen av dagens klasse. Forskningen viser at akselerert utdanning og tilpasset opplæring for flinke elever er blant de mest effektive tiltakene for å forbedre resultater.

Sigve Indregard
Sigve Indregard Vis mer