Perler for svin

- Oslo-skolen opprettes det til høsten egne matteklasser, der de skoleflinke skal få gå. Forskning viser at byråden burde gjort hjemmeleksa si.

Virker ikke: — Nivåinndeling har faktisk så liten effekt at det slås av faktorene «klassestørrelse» og «skolens budsjett», skriver Sigve Indregard.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
Virker ikke: — Nivåinndeling har faktisk så liten effekt at det slås av faktorene «klassestørrelse» og «skolens budsjett», skriver Sigve Indregard. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I Oslo-skolen opprettes det til høsten egne matteklasser, der de skoleflinke skal få gå. Ifølge byråd Torger Ødegaard er dette en «satsing på de flinkeste», som også skal utvides med nye typer klasser de kommende åra. Men forskning viser at byråden burde gjort hjemmeleksa si.

Mens mye av det vi driver med i skolen er vanskelig å måle, er akkurat nivåinndeling av elever et unntak. John Hatties analyse av 500 enkeltstudier på dette fenomenet konkluderer med at det har en effekt svært nær null på elevenes ferdigheter. Og da er det elevenes ferdigheter i et smalt perspektiv vi snakker om: testresultater på prøver.

Nivåinndeling har faktisk så liten effekt at det slås av faktorene «klassestørrelse» og «skolens budsjett» - to faktorer skolebyråden ved gjentatte anledninger har slått fast ikke er avgjørende for kvaliteten.

En av forklaringene på at det er så ineffektivt å satse på de flinke, er det private initiativ. En amerikansk studie viser at økninger i ressursbruken per elev hadde langt større effekt på elever fra fattige hjem enn de fra rike hjem, der effekten var nær null. Kanskje skyldes det at de privilegerte elevene allerede lærer på høyeste gir, eller at foreldrene kompenserer for det skolen ikke kan yte. Videre er risikoen for å ikke bli yrkeskvalifisert nær null hos de mest velstående. Altså: satsing på elitene er dårlig fundert i samfunnsøkonomisk analyse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer