Peron-saken

YTRINGSFRIHET: Forrige gang norsk UD beklaget en ytring framsatt i en norsk avis, var i 1951. Alf Aarvik skriver her om hva som skjedde da han omtalte presidentfrua Eva Peron som en tidligere prostituert.

NÅ VET IKKE jeg hvor langt Norge er kommet i sin unnskyldningsprosess overfor den islamske verden, men det kan likevel være av interesse å se tilbake til, så vidt vites, siste gang Norge og norsk UD, på vegne av norsk presse, unnskyldte overfor et annet land «visse krenkende ytringer» framsatt i norske aviser.Underlig nok kan det konstateres at jeg for 55 år siden må ha spilt den samme rolle som Magazinets redaktør, Vebjørn Selbekk, spiller i dag.Forhistorien er at jeg i 1949/50 seilte som radiotelegrafist om bord i bergensskipet MS «Bowgran» i fart mellom Nord- og Sør-Amerika, samtidig som jeg også var «utsendt medarbeider» i Argentina og Brasil for den norske avisa Nordisk Tidende, i Brooklyn! Jeg skrev helst om nordmenn og norske foretak i Sør-Amerika, men også en del om de norske nazistene som hadde flyktet til Perons nazistat, Argentina.

KLOKKA 0422 fredag den 13(!) januar 1950 kolliderte vi med et stort gresk passasjerskip utenfor Montevideo i La Platafloden. Det var en dramatisk hendelse, og for første og eneste gang morset jeg SOS ut i eteren. Men nok om det.Kollisjonen førte til at vi ble liggende ved et skipsverft i Buenos Aires i nærmere et halvt år, mens det ble bygget et nytt forskip på skuta. Jeg fikk derfor rikelig anledning til å sette meg inn i forholdene i Argentina, samle stoff og ta «forbudte» foto til mine avisartikler.Både Juan Peron og Eva Peron opplevde jeg «live» der de sto på Casa Rosas balkong og ble hyllet av den hysteriske mengden rundt meg, skrikende Evita, EVITA!Det ble noen spennende måneder. Vi vandret rundt i byen med den samme ekle følelsen i magen som vi kjente så godt fra krigens usikre tilværelse i Norge, bare få år tidligere.Man kunne ikke tale åpent med folk på gata eller på restaurant. Man ble avlyttet og overvåket. Det vrimlet av uniformert og sivilkledd politi. Man kunne ikke nevne navnet til president Peron eller Eva Peron. Da ble man mistenkt for å tale nedsettende om dem. Skulle man nevne Evita, måtte man benytte følgende regle: «Señora Eva Duarte Peron, Señora del Presidente!»Jeg ble også arrestert - på åpen gate - og kastet i fengsel. Det var en forferdelig opplevelse. Jeg trodde mine siste dager var kommet. Da jeg heldigvis ble satt fri etter bare et par dager, ba den norske ambassadøren meg om å la være å skrive mer om de norske nazistene i Argentina.

MEN NOE seinere - i februar 1951 - skrev jeg en helsides artikkel i Dagbladet og Bergens Tidende, rikelig illustrert med «forbudte» foto, under tittelen: «Buenos Aires - nazismens høyborg.» I den kom jeg i skade for å skrive at Eva Peron var en tidligere prostituert og dansepike ved en eksklusiv nattklubb i Buenos Aires, da hun traff sin mann, oberst Juan Domingo Peron, (Johan Søndag Storpære!)Og her er vi ved det interessante. Avisartikkelen førte nemlig til at den argentinske sendemannen til Norge, som satt i Stockholm, klaget til det norske UD over «visse krenkende ytringer i norske aviser vedrørende den argentinske president og hans frue,» som det sto i en NTB-melding.

VIDERE SKREV NTB: «Utenriksdepartementet meddelte den argentinske sendemannen at vedkommende aviser overfor departementet hadde framført at krenkelsene ikke var tilsiktet. Samtidig uttalte departementet sin egen beklagelse over det inntrufne.»(!)Den siste setningen ble selvsagt for meget for pressen, som straks reagerte både her og i utlandet. Aftenposten var først ute. Under tittelen: «På skråplanet» skrev avisa i en lenger lederartikkel bl.a.:«Hitler innledet, så vidt vi erindrer, av og til diplomatiske aksjoner når han følte seg krenket over et eller annet som hadde stått i et fritt lands presse om ham og hans regime. Men vi kan ikke huske at det noen gang var noe utenriksdepartement som møtte opp hos ham med en unnskyldning på avisas vegne! Det er ingen sensur over norsk presse. Den norske regjering har ingen anledning til å bestemme hva norske aviser skal skrive.»

DET GJORDE IKKE saken bedre da Pedro i VG, på bakgrunn av mine artikler, presenterte en heller obskøn tegning som henspilte på Perons hustru. Ei heller at Dagbladet trykket nok en artikkel som jeg hadde kalt: «I fengsel hos Peron!» Den ga en rystende skildring av et av diktatorens overfylte og redselsfulle fengsler.Saken, som nå ble kalt Peron- saken, fikk et ganske stort omfang, både i Norge og i utlandet. Danske aviser skrev: «Norge unnskylder hva pressen har skrevet om Peron!»Saken verserte i flere måneder, og til slutt kom den opp i Stortinget.Det er interessant i dag å lese hva d\'herrer Hambro, Løberg, Hegna, Kandahl og Finn Moe uttalte om saken i et spesielt stortingsmøte under ledelse av stortingspresident Wiik. Noen av herrene var nok en smule rystet over at man kunne nevne prostitusjon i omtalen av fruen til et annet lands president. Hegna, for eksempel, mente at «tilfellet var av en slik art at det ikke burde ha forekommet!»Ellers var Stortinget enstemmig enig om at ytringsfriheten gikk foran alt!Men det skulle gå bortimot 50 år før benevnelsen prostituert igjen ble brakt fram i dagen om Eva Duarte Peron. Denne gangen i forbindelse med premieren på filmmusikalen «Evita»!